slik jeg ser det...

Status

2011-08-28T12:41:00.012+02:00

Det er en stund siden jeg har blogget om livet.
Om hva som skjer i hverdagen min.
Hvor jeg er, og hva jeg gjør.

Jeg har heller brukt bloggen til å dele ting jeg liker, eller ting jeg har laget selv. (Jeg har en ny blogg til sånne ting: www.soldal.tumblr.com)

Men nå er det på tide igjen, syntes jeg.
På tide å blogge om livet, hverdagen, hvor jeg er og hva jeg gjør.
Å gjøre opp status.

Vi kan begynne med i går:

Da våkna jeg på det lille rommet mitt, i den fine leiligheten jeg har flytta til på Adamstuen. Jeg spiste frokost, to brødskiver og en pære, prata litt med mine samboere Inge Andreas og Morten. og tok på meg sykkelshortsen. Så bar det opp i Maridalen på fine veier, hvor jeg fikk se verden suse forbi med sine vakre åkre, skoger og vann. Jeg fikk til og med se en gammel kirkeruin. Jeg la merke til at i Oslo hilser ikke syklister til hverandre, slik som vi gjør på Sørlandet.

Jesus på TV-en

Inge Andreas og Morten

Hjemme igjen spilte jeg Age of Empires 2, og glemte nesten bort tida - men rakk likevel å komme meg ned til Grønland for å treffe Maria, Espen, Vegard, Margrethe og Lisbeth. Fine stikkord fra en fin dag ble: politisk debatt på torvet, marked, indisk mat til lyden av et lite korps, kaffe og Bezzerwizzer på Oslo mekaniske verksted, pizza og leker hos Margrethe.

Livet i Oslo kan være ganske så fint.

På Oslo Mekaniske ba Lisbeth meg oppsummere sommeren min i 6 ord. Her er de, fritt etter hukommelsen:
Jobb. Sykkel. Korsvei. Bernhoft. Venner. Fifa.

Sykkeltur med Åsmund. Hovden-Kristiansand.


Sykkeltur til Birkeland med Aleksander og Jostein

Fra fjelltur i Seljord, da jeg og Kjetil var på Korsvei

På toppen.

På seterhytta i Seljord med Johannes og Kjetil.

Det var en fantastisk sommer. Men nå er sommeren over, og jeg er tilbake i Oslo.

Jeg er ferdig med min Bachelor i Medier og kommunikasjon der jeg blant annet fikk være med å lage dette og denne. Tre fine år, med fine mennesker.

Mens jeg har studert har jeg vært frivillig i Studentlaget i Oslo i tre år. Vi prøver å gjøre Jesus kjent på studiestedene, så han blir trodd, elsket og etterfulgt. Det er et heftig oppdrag. Det er veldig spennende og givende.

Tida jeg har hatt i studentlaget har betydd masse for meg. Jeg står tryggere i troa. Jeg har lært mye trosforsvar, og vet at kristendommen ikke bare er ideer, men kan argumenteres godt for vitenskapelig. Jeg klarer å formidle den på en bedre måte - ærlig, personlig og med rom for min tvil og svakhet. Jeg har blitt litt mer frimodig, og samtidig kanskje mer rund i kantene og åpen for andres tanker. Jeg har lært at den beste måten å forkynne evangeliet er å prøve å leve etter det. Hjelpe de svake, gi til de fattige, være en god venn og se andre mennesker med kjærlighet uten forakt. Jeg har også lært mye om Gud og meg selv, og fått masse gode venner.

Dette har jeg lyst til å gi videre til andre. Derfor har jeg begynt å jobbe som ettåring/inspiratør i Laget i region øst. Der trives jeg veldig godt. Til nå har jeg blant annet stått på stand, drevet nettverksbygging, lest og bedt, designet flyere og begynt å planlegge en inspirasjonshelg i Nordmarkskapellet.

Eksempel på en flyer jeg har laget.

Så det var et blogginlegg om hverdagen, hvor jeg er og hva jeg gjør.
Jeg har gjort opp status.

Jeg tror ikke disse innleggene kommer til å komme så ofte. Men stay tuned.

Og sjekk ut den nye freshe bloggen min www.soldal.tumblr.com , som kommer til å bli fylt med smådrypp av tanker, sitater, bilder og idéer.

Ha en fin dag!

Innsikt, styrke, glede, tilgivelse og andre gode ord.

2011-06-19T13:48:00.004+02:00

Paulus skrev en gang et brev til menigheten i Kolossus. Her er noen ord derfra til inspirasjon:

Vi ber om at dere må bli fylt av kunnskap om Guds vilje og få all den visdom og innsikt som Ånden gir. Da kan dere leve et liv som er Herren verdig, og som helt og fullt er til glede for ham, så dere bærer frukt i all god gjerning og vokser i kjennskap til Gud. Kraften fra hans herlighet skal gi dere styrke, så dere alltid er utholdende og tålmodige. Med glede skal dere takke Far, som satte dere i stand til å få del i de helliges arv i lyset. For han har fridd oss ut av mørkets makt og ført oss over i sin elskede Sønns rike. I ham er vi kjøpt fri og har fått tilgivelse for syndene.

Noe av det morsomste jeg vet

2011-05-25T13:07:00.002+02:00

Her følger en tilfeldig og uorganisert liste over noe av det morsomste jeg vet om:

Verdens gladeste DJ:

Hund med menneskehender (best uten lyd):

Dette bildet:
http://www.facebook.com/photo.php?fbid=20561235077&set=a.20553115077.85988.875445077&type=1&theater

Og dette:
http://www.facebook.com/photo.php?fbid=101039426577526&set=m.503278811.602962656&type=1&theater

Barberte alpakkaer:

http://www.google.no/search?q=shaved+alpaca&um=1&ie=UTF-8&tbm=isch&source=og&sa=N&hl=no&tab=wi&biw=1680&bih=929

The Secret:

Hva synes du er morsomt?

Gamlebyens ansikter

2011-05-19T17:53:00.004+02:00

Nå er bacheloroppgaven vår endelig ferdig!

Gamlebyens ansikter
7 bildefortellinger.
7 spennende mennesker.

Se en her:

og resten på
www.gamlebyensansikter.com

Simon og bassen

2011-04-07T16:33:00.000+02:00

Jeg og Frida lager bacheloroppgave i Medier og kommunikasjon sammen.

Gjennom lyd og foto skal vi skildre 5-10 mennesker som bor eller jobber i Gamlebyen. Inspirasjonen vår har vi fra One in 8 million.

Som student i Oslo, har byen virket litt stor og upersonlig for meg. I begynnelsen tenkte jeg at det ikke fantes lokalmiljø i byen, og menneskene som fantes her fungerte mest som statister i mitt eget liv. Men etter et par opplevelser, som da jeg og Kristin dro på juletrefest på Bryn skole og alle reiste seg og sang da de spilte Bryn-sangen, da jeg og Øyvind dro rundt på Grünerløkka med en stor softbox og tok bilder av folk eller da vi i kollektivet vårt inviterte naboene på vafler, har jeg skjønt at det finnes lokalmiljø i Oslo og at folk kan være ganske så hyggelige å bli kjent med.

Jeg håper portrettintervjuene våre vil vise litt hvem statistene i ditt liv er, de som du ser i kassa på butikken eller gående forbi deg når du kikker ut av vinduet på bussen.

Nå skal du få en liten forsmak på et sånt intervju. Simon (som ikke bor i Gamlebyen)

var så snill at han stilte opp som forsøksperson for oss. Da fikk vi litt øvelse før vi kasta oss ut i det egentlige prosjektet.

Her er han, Simon Andreas Skollevoll, musikkstudent og bassist i hardcore-bandet Sunshine Bullets:

Hva synes du?

Og kjenner du noen i Gamlebyen vi burde intervjue?

Alt kan sies med seks ord 9

2011-03-19T10:08:00.000+01:00

Svømming. Laget. Venner. Bacheloroppgave. Bjølsen. Jesus.

Hvordan gjøre Eirik glad i dag

2011-02-23T17:02:00.002+01:00

1. Klikk på: Studentlaget i Oslo (OKSL)
2. Trykk "Liker"
3. High five!

Læremestere - Aaron Weiss

2011-02-06T11:17:00.004+01:00

Tilbake til serien med læremestere. Dagens mann er Aaron Weiss fra bandet mewithoutYou.

mewithoutYou med Aaron Weiss til venstre.

Jeg oppfatter Aaron Weiss som et ydmykt menneske. Et ærlig menneske. Et menneske som søker Gud, og som prøver å formidle Ham til folk uten å tro han har alle svarene. Et kreativt menneske. Et kunstnerisk menneske.

Aaron skriver tekstene til mewithoutYou. Og jeg elsker disse tekstene. De skiller seg ut fra det meste jeg kjenner til av såkalt "kristen" musikk:

Tekstene er poetiske, og får meg til å tenke. Noen ganger skjønner jeg bare en setning i en sang, men den ene setningen er ladet med mening at hele sangen blir viktig for meg. Jeg hører sangene igjen og igjen for å forstå mer.

Tekstene er ærlige. Jeg kjenner meg mer igjen i disse tekstene, enn i mye annen kristen musikk.

De tør å lovprise Gud:
"If ever you come near I'll hold up high a mirror
Lord, I could never show you anything as beautiful as You"

De tør samtidig stille spørsmål til Gud.
"God is love and love is real, but the dead are dancing with the dead,
And whatever's charming disappears while all things lovely only hurt my head"

De siterer ofte uvanlige bibelvers, som du aldri hører i andre sanger:
"Please, catch for us the foxes in the vineyard... the little foxes."

mewithoutYou er ett av de bandene som har betydd mest for meg. De har inspirert meg. De har gitt meg utløp for frustrasjon i de tidene livet har vært vanskelig, og jeg har stilt store spørsmål ved troa mi på Gud. De har rett og slett lært meg mye.

Her kan du se et intervju med Aaron, der han deler sine tanker om livet, og om å være i band:

Barndomsminne

2011-01-15T16:18:00.001+01:00

Åsmund og jeg.

Enda et minne

2011-01-13T15:42:00.002+01:00

Kine og jeg på reunion på Nordhordland FHS i 2007. Polaroid. Jeg ser ganske god og tjukk ut på det bildet:)

Et minne fra gode gamle dager.

2011-01-09T14:14:00.001+01:00

2010-12-07T20:04:00.001+01:00

"When the rain picks up and the sun goes down,
sinners, come inside! With no money, come and buy.
No clever talk nor gift to bring
requires our lowly, lovely King.
Come you emptyhanded, you don't need anything."

2010-12-05T11:02:00.000+01:00

"(...)those who know don't talk and those who talk don't know."

2010-12-04T22:26:00.002+01:00

"I said "water" expecting the word would satisfy my thirst
Talking all about the second and third when I haven't understood the first."

2010-12-03T10:41:00.001+01:00

"If ever you come near I'll hold up high a mirror.
Lord, I could never show you anything as beautiful as You."

2010-12-01T23:05:00.001+01:00

"Don't waste your lips on words I've heard before. Kiss my tired head."

Veivisere

2010-11-20T15:02:00.007+01:00

Da jeg var på retreat på Lia gård i sommer ble jeg veldig fasinert av fire skilt jeg så på en tursti:

Søk e Jesus Kristus

Bygge fellesskap

Leve enklere

Fremme rettferdighet

Det var som om skiltene var satt opp med tanke på meg. For dette vil jeg gjøre. Dette vil jeg leve. Jeg gjentok det for meg selv mange ganger. Søke Jesus, bygge felleskap, leve enklere, fremme rettferdighet.

I ettertid har jeg funnet ut at disse setningene er Korsveibevegelsens veivisere. Hvis du klikker på bildene blir du sendt til nettsida deres, og får en forklaring av hver veiviser.

Kanskje jeg skal dra på Korsvei i sommer?

PS: Jeg vet forresten at både Shane Claiborne og Peter Halldorf har undervist på Korsvei før. Så de vet å velge gode lærere.

Læremestere - TED

2010-11-18T19:29:00.002+01:00

I mitt liv har jeg mange læremestere. Mennesker som viser meg noe nytt, som gir meg retning og endrer livet mitt i større eller mindre grad. Jeg tenkte jeg skulle presentere noen av dem for deg på bloggen framover. Dagens læremester heter TED.

TED

TED er ikke et menneske, men et nettsted full av gode foredrag. De varer fra 4-5 til 20 minutter. Foredragsholderne er inspirerende, morsomme, lærerike og smarte. Det er alle slags temaer, fra fotografi og design til hvordan man kan hjelpe mennesker ut av fattigdom.

La meg dele noen av dem med deg her:

Emily Pilloton: Teaching design for change

Hvordan kan man få en forlatt by til å blomstre? Hvordan kan man få ungdom til å gjøre en forskjell for stedet de kommer fra?

Chris Anderson: How web video powers global innovation

Genial greie. Man kan spre mange gode ideer gjennom YouTube og lignende.

Ngozi Okonjo-Iweala on aid versus trade

En veldig smart nigeriansk dame som snakker om hvordan man kan få afrikanske land ut av fattigdom.

Ursus Wehrli tidies up art

Vittig:)

Eller finn din egen favoritt på: www.ted.com

Læremestere - Peter Halldorf

2010-11-05T15:45:00.004+01:00

Peter Halldorf er en mann full av visdom. Han har lært meg mye om åndelighet, om hvordan jeg kan møte Gud i mitt liv. Mens Shane Claiborne har lært meg å vende min kjærlighet til andre mennesker, har Peter Halldorf lært meg om å elske Gud.

Jeg har møtt Peter Halldorf en gang, da han talte på "Salig er tørsten" i Storsalen menighet. Etter at han hadde undervist, gikk jeg forsiktig bort til han. Peter Halldorf er en mann mange vil ha tak i. En ettertraktet foredragsholder og en av nordens mest leste kristne forfattere. Men han oppførte seg ikke som et big-shot. Han møtte meg med en utrolig ydmykhet og vennlighet. "Kan jeg spørre deg om noe?" sa jeg. "Jaaa" svarte Peter med et stort smil. Og han lyttet til meg som om jeg var det viktigste mennesket i hele verden.

Jeg kan anbefale å sjekke ut bøkene "Jomfrumark" og "Drikk dypt av ånden". Og hvis du noen gang får mulighet til å se et foredrag med Peter - gjør det! Hver andre setning er et gullkorn, som kunne vært utgangspunkt for en hel tale. Og stemmen hans! Så rolig. Og langsom. Det er magisk å høre på. Du kan laste ned noen av talene på mp3 hvis du vil.

Peter er den andre læremesteren jeg har presentert her på bloggen. Men jeg lurer på noe. Hvem er dine læremestere? Hvem har vist deg noe nytt om livet, eller om noe du bryr deg om?

Læremestere - Shane Claiborne

2010-10-29T18:01:00.006+02:00

Denne mannen er fantastisk. Boka hans, Den uimotståelige revolusjonen, er kanskje den boka som har inspirert meg og forandret meg mest utenom Bibelen.

Shane forteller om da han var ung kristen, og begynte å lese skikkelig i Bibelen. Han så at Jesus fortalte displene sine at de skulle elske sine fiender, kle de som fryser, besøke fanger i fengsel, invitere hjemløse på fest og forlate alt for å følge Ham.

Og han spurte seg selv: "What if Jesus meant all that stuff?" Slik begynte hans søken etter et liv som en Jesu disippel, der han ikke bare ville tro på Jesus, men også følge Ham. Han fant venner på universitet sitt som pleide å henge med uteliggere. Han ble med dem, og sov ute i kulda med de fattige. Han dro for å jobbe med Mor Theresa i slummen i India. Han dro fra USA til Irak for å hjelpe ofrene i krigen. Snakk om å elske sine fiender! Og han forteller alt i boka på en utrolig ydmyk og fin måte.

Shane bor i ett av mange New Monasticism-bofelleskap. Det kan kanskje forklares best som et urbant moderne kloster. Folk bor sammen i vanskeligstilte bydeler, og bruker mye av tida si på å hjelpe folk i nabolaget, kjempe politisk for rettferdighet og hjelpe til i de lokale kirkene. Det er noe jeg virkelig kunne tenkt meg å gjøre selv, hvis det fantes noe sånt i Norge.

Shane utfordrer og inspirerer meg til å leve et liv nærmere Gud og i kjærlighet til andre mennesker. I alle bøkene sine viser han måter helt vanlige mennesker kan gjøre radikale valg i livet, så de kan bekjempe fattigdom og fremme rettferdighet i verden.

Vil du vite mer om Shane Claiborne, kan jeg anbefale å sjekke ut noe av dette:

Les boka Den uimotståelige revolusjonen på norsk eller engelsk.
Les dette fine brevet Shane Claiborne har skrevet til folk som ikke tror på Gud
Se en kort eller lang video på YouTube.

Hvem er dine læremestere?

Urettferdig

2010-10-19T23:37:00.001+02:00

Verden er fortsatt veldig urettferdig. Tenkte bare jeg skulle minne om det.

:/

Her er noe...

2010-10-07T00:38:00.005+02:00

Hei.

Bloggen er ikke død. Jeg har bare ikke hatt lyst til å skrive på en stund. Men nå gjør jeg det. For bloggen er ikke død. Og jeg er heller ikke død. Så jeg tenkte jeg kunne gi noen livstegn.

Her er noen ting jeg har fyllt tida mi med i det siste:
- Bra prosjektjobbing hos Gyldendal forlag
- Gode venner. Alt for mange av dem, så jeg ikke føler jeg får tid til alle.
- Laget. Både praksis i kommunikasjonsavdelingen og frivillig arbeid i Oslo Kristelige Studentlag.
- Å si nei til ansvar og aktiviteter, sånn at jeg ikke blir utbrent

Her er noe jeg har brukt for lite tid på:
- Stillhet med Gud.
- Svømming og annen trening.
- Pensumlesing.
- Blogging.

Her er noen høydepunkt fra de siste ukene:
- Gode måltider.
- Gode samtaler.
- Opera-trikk.
- Trikk fra 1913.
- Spontan-bedehussamling i kollektivet.
- Da vi inviterte fremmede naboer på kaffebesøk.
- Da vi inviterte masse venner på rester samme dagen.
- Noen gode klemmer.
- Besøk fra Johannes.
- Det store klatrestativet.
- Musikken på Bjølsen Misjonskirke på søndag. Funky.
- PB.

Her er noen ting jeg har tenkt litt på:
- At å være kristen ikke handler om å være med på kristne aktiviteter. Det handler om å elske Gud og mennesker, ikke i tomme ord, men i gjerning. Og det handler om å være frelst av tro alene. "Aktiv kristen". Æsj...
- Utvikling og fattigdomsbekjempelse, spesielt i Afrika.
- At det finnes morsommere måter å sette i gang samtaler med folk man ikke kjenner, enn å spørre "Hva driver du med da?" Jeg er i alle fall ganske lei av å snakke om studiet mitt alltid.
- Hva skal jeg gjøre neste år? Jobbe på retreat-senter? Finne meg en jobb? Ta et årsstudium i utvikling eller psykologi?
- Hvor lenge jeg tror jeg blir i Oslo, og hvor jeg har lyst til å bo til slutt.
- Hva slags bachelor skal jeg lage neste år?
- Forholdet mellom det abstrakte og det konkrete i å følge Jesus og tro på Han.
- Hva som skal til for å ha et godt kristent studentarbeid i Oslo.
- Jenter.
- Evigheten. Himmel og helvete.

Her er noe av det jeg skal gjøre fremmover:
- Stillhet med Gud.
- Svømming og annen trening.
- Pensumlesing.
- Dra til Bergen en tur.- Dra på Hald-helg.
- Jobbe med prosjekt på Gyldendal forlag.
- Henge med deg, hvis du vil:)
- Sove. Det er i umiddelbar fremtid. Nå er det midt på natta.

Hva tenker du på for tida?

...

Analog sommer

2010-08-26T22:45:00.002+02:00

Det er noe spesielt med å ta bilder analogt. Med film. Man har bare et forsøk.

Trekk opp.
Still inn blender.
Sjekk lysmåleren.
Fokuser.
Komponer.

*Klikk*

Det er gjort. Ingen vei tilbake.

36 bilder i løpet av et par måneder. Så husker man ikke helt hva man har tatt bilder av. Leverer inn filmen og venter i spenning. Er bildene skarpe? Er lyset riktig? Og hva har jeg nå egentlig gjort i det siste?

Her er sommerens øyeblikk med Kodak Gold 200:

Det første bildet blir ofte skadet av lys. Fifa 10 var en stor del av sommeren for meg og Åsmund.

Bryllupshelga til Espen og Margrethe:

Margrethe er konsentrert før fotballkampen mot Espen.

FC Espen vs FC Margrethe

Vi dro til hovden på kveldsmathandel kvelden før bryllupet. Mitt 30 år gamle kamera har faktisk selvutløser.

Vielsen:

Med pappa inn.

Espen hadde skrevet innmarsj og utmarsj selv.

Med mann ut.

Ikke alle var like fornøyde.

Verdens koseligste kirke.

Verdens koseligste par. Takk for et fint bryllup!

Kristin råner i Audien på vei hjem.

Hytta til Aleksander:

Skjærgårds:

Eirik forteller om Lise.

Råkkete.

Koselig.

Hos Kristin på Birkeland:

Spillekveld hos Margrethe på Lund:

Uheldig fokus. Sorry Kristin.

Jeg og Margrethe tapte mot Kjetil og Kristin i kubb.

Fossen på Birkeland:

Etter burgertur på Cafe Generalen:

Hytta:

Og så var sommeren over. Men minnene har jeg fortsatt.

Kreativ

2010-08-26T11:07:00.000+02:00

Jeg savner å være kreativ. Lage noe sånn her:

http://www.nytimes.com/packages/html/nyregion/1-in-8-million/index.html

Ny generalsekretær i Laget

2010-07-15T15:27:00.001+02:00

Nå har Tor Erling Fagermoen blitt generalsekretær i Laget (NKSS). Dette er organisasjonen i mitt hjerte. Vi har visjonen å gjøre Jesus kjent på skoler og studiesteder, så han blir trodd, elsket og etterfulgt. Laget er en fantastisk organisasjon, men vi har en del utfordringer for tida.

I Vårt Land ble Fagermoen utfordret på dette:

– NKSS har et synkende medlemstall og står overfor en rekke utfordringer. Hvordan ser du på det?
– Det er et stigende antall skolelag, men på studentsiden er det labert. Det trigger meg. Jeg ville synes det var mye mer krevende å gå inn i en organisasjon hvor alt er i vekst, sier Fagermoen.

Jeg digger å se at problemene med nedgang i studentlagene trigger den nye generalsekretæren. Vi trenger fornyelse, og da tror jeg faktisk den nedgangen som har vært kan være en mulighet mer enn et problem. Spesielt i Oslo.

Velkommen Tor Erling! Sammen med studentene kan du få være med å gjøre store ting med Laget:)

2010-07-09T20:11:00.003+02:00

Kognitiv dissonans

2010-07-04T21:42:00.006+02:00

"Har jeg sluttet fred med min egen synd?" spurte taleren.

Jeg var på et møte på sommerkirken på Dvergsnestangen i dag. Jeg bet meg merke i disse setningene i talen. Det fikk meg til å tenke på kognitiv dissonans.

Teorien om kognitiv dissonans handler om at vi mennesker ikke liker å bære på motstridende tanker. For eksempel kan en person få tankene:

1. "Jeg røyker"

2. "Røyking har noe med lungekreft å gjøre".

Disse passer dårlig sammen, og man vil prøve å skape balanse. Dette kan gjøres på to måter. Enten må man slutte å røyke, ellers må man komme opp med tanker som passer bedre sammen med røykinga. For eksempel:

"Bestefar røykte som en skorstein, og han ble over nitti år."
"Jeg tror egentlig ikke på de forskningsresultatene om kreft."
"Jeg røyker jo ikke så veldig masse."

Men uansett hvilke tanker man kommer med for å dempe den kognitive dissonansen, så har røyking noe med lungekreft å gjøre.

Har du sluttet fred med din egen synd? De destruktive handlingene og tankene, som ikke er etter Guds gode ønsker. De som ødelegger både for deg og andre.

Har jeg, Eirik, sluttet fred med min egen synd? Jeg er redd for det. La meg ta et eksempel:

1. Jeg er rik, og bruker mye penger på meg selv.

2. Mange tusen mennesker dør av sult og fattigdom hver dag.

Kognitiv dissonans. Det er ubehagelig.

Hva gjør jeg? Mange ganger finner jeg balanse ved å fylle hodet med andre tanker:

"Det jeg kan hjelpe med blir bare dråper i havet."
"Jeg gir jo bort en del penger allerede, sikkert mye mer enn mange andre"
"Er det egentlig mitt ansvar?"

Men det forhindrer jo aldri at mange mennesker dør av sult. Jeg vil heller gjøre noe med synden min, enn å bruke krefter på å drukne den i dårlige unnskyldninger.

Jeg ber om at Gud må hjelpe meg både med å se min egen synd, og gjøre noe med den!

Hvordan takler du din kognitive dissonans? Har du sluttet fred med din egen synd?

Grünerløkka

2010-05-25T14:56:00.002+02:00

Yo!

På søndag dro jeg og Øyvind Ganesh til Grünerløkka for å ta portretter. Vi spurte fremmede folk om de hadde lyst å være med på et prosjekt som skulle havne på en blogg og en nettside. Nesten alle var positive. Det var utrolig fint å komme i kontakt med folk på denne måten, i et land der folk vanligvis ikke prater med hverandre. Og bildene ble ikke så verst de heller.

Bare se her.

Øyvind tok alle bildene, mens jeg var assistent og flytta rundt på studioblitzen, prata med folk og skrev ned navnene deres. Vi ha tenkt å gjenta dette, kanskje et annet sted i Oslo eller i en annen by, og da kan det være jeg står litt bak kamera også:) Hvis ikke jeg bestemmer meg for å ta med en lydopptaker og lage litt intervjuer av folk.

Ha en fin dag!

Oppskriften på en god start på andre pinsedag

2010-05-24T13:29:00.006+02:00

1. Stå opp i 11-tida, og vit at eksamen er levert og at du ikke har noe du må gjøre.

2.Spis frokost mens du leser et Donald-blad fra 2006:

3. Si god morgen til Kristian når han kommer inn i stua. Snakk litt om hvor fint du har hatt det i helga, og hvor gøy det var å ta portretter av folk på Grünerløkka sammen med Øyvind Ganesh. Syng gjerne litt sørlandsviser.

4. Ta fram et scrabble-brett (gjerne reisescrabble):

5. Skriv en litt absurd setning på bordet (med scrabble-brikkene vel å merke). Den kan gjerne si "Jakob selger ett dusin katter". Pass på å være ferdig med setninga før klokka har blitt to over tolv:

6. Skriv en ny setning med de samme bokstavene. Dette kalles et anagram, og det er vanskelig å få til. Du får hverken fjerne eller legge til noen bokstaver fra den opprinnelige setningen. Bli ferdig når klokka er tretten over tolv:

7. Og enda en til. La Kristian få lov å være med. Men pass på å være ferdig når klokka er tjue over tolv.

8. Og en til. Ferdig tolv tjuesyv. Det går fortere når man er to.

9. Og enda en. Tempoet kan virkelig ta seg opp, og du kan forvente å være ferdig klokka tolv tjueni.

10. Atter en setning. To over halv ett:

11. Fire over halv ett er dere ferdig med enda en:

12. Tolv over halv ett. Man kan bli sliten etter hvert, så tempoet slakker.

13. Tolv femti. Nå får det være nok. Legg brikkene tilbake i boksen sin.

14. Strekk godt ut:

15. Sett deg på rommet ditt, ved en data med en skjerm som bare viser sort/hvitt.

16. Lag et blogginlegg om hvordan man best kan starte en andre pinsedag. Hør lyden fra badet. Det er Kristian som dusjer og hører på dusjradioen. Hvis du er heldig synger han med på "Hotel California"

17. Tenk litt på at de setningene du har laget, enten kunne fungert som overskrifter i VG, eller

som manus til en episode med Family Guy

18. Lur litt på hvordan bildene ser ut i farger, med tanke på at du har redigert dem i en skjerm

som bare viser sort/hvitt.

19. Publiser blogginlegget

20. Dusj selv, puss tennene og kom deg ut og få deg litt frisk luft.

21. Ønsk dine venner en god andre pinsedag og lykke til med eksamen.

God andre pinsedag og lykke til med eksamen!

med åpne øyne

2010-05-18T16:50:00.003+02:00

Nå er jeg snart ferdig med skole før ferien. Den 21. mai er fristen for å levere nettsiden min, "med åpne øyne" . Den er så å si ferdig. Nå må jeg bare få skrevet refleksjonsnotat til siden...

17. mai var forresten helt konge!

Ha en fin dag:)

Eksamensmiddag

2010-05-13T16:14:00.002+02:00

Til alle mine venner som sitter og sliter på høgskolen. Jeg sitter og sliter hjemme. Men jeg har garantert kulere middag enn dere:

Kos dere videre, ha en fin dag, og lykke til med eksamen:)

Et hjerte for de fattige - Kallet

2010-04-27T16:12:00.003+02:00

Hei

Det tok litt tid. Men nå er den siste talen jeg holdt i Bjølsen lagt ut på nettet. I den snakker jeg litt om hva vi kan gjøre for å bety en forskjell i verden.

Du kan enten høre den i nettleseren din ved å trykke her.
Eller du kan laste den ned ved å finne den og høyreklikke på talen min her.

Jeg viste en kort filmsnutt i talen min. Den kan du se her.

God lytting:)

Alt kan sies med seks ord 8

2010-04-08T01:10:00.000+02:00

Vi grilla i parken i kveld.

Puss, puss så får du en suss...

2010-03-30T13:50:00.008+02:00

... puss så får du en suss...

... hver eneste tann, med børste og vann. Puss så får du en suss!

venteblogg

2010-03-30T13:11:00.001+02:00

Jeg holder på å redigere noen bilder nå. De skal jeg blogge. Før det kan du jo kikke på dette bildet jeg tok i sommer:

I Tyskland er faktisk MacBook Air laget av luft. Tenke seg til...

2010-03-17T12:08:00.002+01:00

når jeg finner fotografer som Rarindra Prakarsa blir jeg litt paff.

bildene hans har et helt magisk lys, de er fulle av stemning og hvert eneste ett forteller en historie.

jeg vet ikke helt om jeg skal bli inspirert, eller bare gi helt opp å fotografere.

Et hjerte for de fattige 1

2010-03-08T15:27:00.000+01:00

Heisann, venner og andre blogglesere:)

Det er sikkert flere som har fått med seg at jeg skulle tale i Bjølsen misjonskirke på søndag. Det er nå gjort, og hvis du har lyst å høre talen selv kan du klikke her: http://bjolsen.com/upload/files/2010-03-07.mp3

(Hvis du vil laste den ned finner du den her: http://bjolsen.com/no/gudstjeneste-2/ Velg fila fra 7.mars , høyreklikk og velg å laste den ned.)

Jeg har ikke turt å høre på den selv ennå, men jeg håper den fungerer uten de visuelle virkemidlene jeg hadde i kirka. Den varer ca 25 minutter tror jeg.

Talen er første del av en taleserie som heter "Et hjerte for de fattige". I serien skal vi ta opp hvordan vi som kristne kan få et hjerte for de fattige og gjøre en forskjell for de som lider i fattigdom.

Talen jeg hadde i går het "Lengsel". Den var et oppgjør med den materialistiske livsstilen vi har i Norge, der vi tenker på oss selv og vår nytelse før vi tenker på de som sulter ihjel eller ikke har tilgang på rent drikkevann. Jeg snakker om et møte mellom Jesus og en rik mann, om mitt eget forhold til rikdom, om lengselen etter å leve annerledes og om nåden Jesus viser oss midt i vår egoisme.

Det tok litt på å tale om et så vanskelig tema. Jeg hadde brukt lang tid på å forberede meg, og hadde tenkt mye på hvordan jeg skulle klare å formidle det jeg hadde på hjertet. Men det var først etter jeg var ferdig med å holde talen at jeg forstod hvor mye jeg talte til meg selv. Da kjente jeg hvor langt jeg er ifra å leve slik Jesus vil jeg skal, og hvor ufattelig takknemlig jeg er for nåden han gir meg.

Da Norge klikket

2010-03-08T10:08:00.000+01:00

Lei av skandalenyheter og bagateller som blåses opp til de grader på avisforsidene? I såfall, les dette:

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3551922.ece

Her tar Ingebrigt Steen Jensen et oppgjør med norsk journalistikk. Om at mediene lager katastrofesaker av at Nortug ikke ville snakke med mediene, og at Romøren testa ut skibakken før Anette Sagen fikk lov.

Bra jobba, Jensen!

Å studere og/eller å leve

2010-02-22T10:26:00.002+01:00

Hele det første året på høgskolen var nesten alt gøy, inspirerende eller nyttig. Kommunikasjon er noe av det viktigste menneskene har. Det er livsnerven i alt vennskap. Det er roten til all samarbeid. Det er helt nødvendig for at demokratiet skal fungere. Når vi kommuniserer kan vi vise hva vi trenger, hvem vi er, hva vi vil gjøre og hvordan vi vil gjøre det.

Å leve er å kommunisere. I fjor lærte vi om livet. Og alt jeg lærte kunne jeg bruke til å glede andre, forstå verden bedre og kanskje gjøre den til et bedre sted.

Dette semesteret er litt mindre inspirerende. I det ene faget (Information and Communications Theory) blir det meste vinklet inn på hvordan man kan få en god jobb og tjene masse penger. Det føles så tomt. Så unødvendig. Jeg tror at hva man studerer former hvem man er. Men hvis det man lærer går imot det man vil være kan det bli litt slitsomt.

I det andre faget (Web Publishing and Communications Theory) er det meste teknisk. Og det er jo interessant nok. Men det går litt seint fremover. Og dataen min er jo ødelagt, så jeg får ikke øvd så mye hjemmefra. Jeg føler rett og slett ikke jeg blir flink nok til at det blir nyttig. Men det tar seg nok opp:)

Jeg er bortskjemt. Jeg er en av de få i verden som faktisk får ta en utdanning. Jeg får glede meg over det, og gjøre det beste ut av det. Samtidig må jeg huske det en lærer sa til klassen vår i fjor. "Skole er ikke det viktigste her i livet. Dere har et liv utenom skolen også." Og det er så viktig. For samfunnet vårt er så innstillt på at det viktigste er skole og jobb. Når man velger å gå på folkehøgskole kaller man det et friår. Til og med året mitt på Hald og i Uganda kan folk kalle et friår. Men de to årene der har vært blant de aller viktigste i mitt liv. De har lært meg utrolig mye om det å være menneske. Det blir litt sånn at skole, studier, jobb, penger, familie, hus, bil, båt og hytte på fjellet blir malen. Alt annet enn avvik.

Jeg mener at livet er mer enn bare skole. Livet er vennskap. Livet er å tjene og hjelpe andre. Livet er å elske Gud og å elske mennesker. Livet er bønn. Livet er varme sommerdager og kalde bad. Livet er smil og latter. Livet er en tur i skogen, med en pustepause ved et stille vann. Livet er gode måltider i fellesskap med andre.

Livet krever ikke nødvendigvis en karriere. Men jeg er likevel glad jeg får studere. Jeg tror ikke at en karriere hindrer meg i å leve. Så lenge den ikke blir sentrum av mitt liv. Der skal kjærligheten til Gud være.

Monorail cat

2010-02-15T09:20:00.002+01:00

Jeg leste følgende i en av årets pensumbøker, "Don't make me think":

When a cat is dropped, it always lands on its feet. And when toast is dropped, it always lands with the buttered side facing down. I propose to strap buttered toast to the back of a cat; the two will hover, spinning inches above the ground. With a giant buttered cat array, a high-speed monorail could easily link New York with Chicago.

Moro.

Her er et bilde av en monorail cat fra icanhascheezburger.com:

Den er ikke drevet av toast. Men den funker likevel.
Her er noen flere:

Mhm.

Det er lenge siden jeg har blogga. For dataen min er ødelagt. Når den kommer tilbake fra reparasjon skal jeg blogge bilder. Nå sitter jeg på skolen. Vi har vevpublisering. Jeg burde kanskje følge bedre med. Men jeg blogger nå. Jess. Og jeg har det fint, forresten. Livet er bra. I helga kom Johannes på besøk. Han bodde jeg med i fjor. Her er et gammelt bilde av han:

Så helga bestod for det meste av å henge med Johannes og andre folk. Og spise. Tapas. Hjemmelaget cheezburger. Boller. Kake. Suppe. Masse god mat. Masse bra folk. Fantastisk.

Andre høydepunkt i det siste har vært:
- Fine møter med Laget på HiO
- "Snakk om tro"-konferanse i Kristiansand. Inspirerende og intenst.
- Dugnad på Bjølsen. Vi har bygd et kjempelerret.
- Visjonskveld på Bjølsen. Inspirerende.
- Spiste ugali hos Isaiah og Ruth. Jeg ble veldig mett.
- Eli Marie på besøk. Taco.
- Var ute og delte ut te og boller til tiggere en lørdag, med Laget. De fleste ble veldig glade.
- Skiturer med Kristin. To sånne.
- Huskonsert på Staffelds
- Konsert på mono med en annen Kristin.
- Borderlands på Playstation 3 med Bjarte. Pew-pew-pew!
- Dokumentarseriene "Det nye landet" og "Blod, svette og take-away" på NRK. Jeg begynner å bli veldig glad i NRK.
- Spillkveld hos Margrethe

Det var altså litt fra de siste ukene. Jeg har sikkert glemt andre viktig høydepunkt. Skriv gjerne en kommentar og minn meg på hva jeg har glemt!

Frem til jeg får blogga igjen vil jeg anbefale årets kuleste blogg: fidjeTV

Jepp. Ha en fin dag. God bless.

Film om smågruppene i Bjølsen

2010-01-13T12:38:00.001+01:00

Smågrupper 2010 - Bjølsen Misjonskirke from Bjølsen Misjonskirke on Vimeo.

Blogg

2010-01-09T18:55:00.000+01:00

Fidje har blogg.

Uganda i bilder 2

2010-01-01T19:55:00.012+01:00

Jeg har et nyttårsforsett. Det er å lage et blogginnlegg om julefesten til barneprosjektet til FOCUS Uganda.

Her er det.

Glede:

Festmat:

Posering foran kamera:

Generell posering:

Dansing:

Pakker:

Isa (til høyre) er fadderbarnet mitt:

Prosjektet hjelper rundt 150 barn i slummen rundt kontoret. De sier de har kapasitet til mange fler. De mangler bare pengene. Noen barn fikk bare se på julefesten.

Hvis du vil, kan du besøke http://focuschildproject.com/ og sponse et nytt barn i prosjektet. Ved å gi 300 dollar får barnet dekket skolegang, og det får delta på viktig og god helgeundervisning på FOCUS-senteret. Der får de gode måltider, klapp på skuldra og mulighet til å leke, hoppe, danse og le i en ellers hard hverdag.

Du har råd;)

Det var nyttårsforsettet mitt. Jeg skjønner ikke hvorfor folk sier det er umulig å holde nyttårsforsett. Dette var jo kjempelett.

Hmm. Kanskje jeg må lage meg et nytt ett.

Santaklaustrofobi

2009-12-25T23:29:00.000+01:00

Frykt for julenissen? Hellig frykt for trange rom? Frykt for å være innestengt med julenissen? Frykt for de som har tro på santaklaus?

Jeg og Åsmund og pappa har sittet og spilt Munnrapp en stund. Det er et spill om ord. Så humoren min er nok preget av det. Vel, egentlig har jeg sånn teit humor nesten alltid. Men jeg hadde faktisk noen seriøse tanker om julenissen også. Og om Jesus. For jeg har lagt merke til en stor forskjell mellom disse to mennene som får litt ekstra oppmerksomhet mot slutten av hvert år.

Nissen ser etter snille barn. Jesus gir til alle som vil ha. Ikke bare til de snille. Han gir helt gratis. Helt ufortjent. Nåde kaller vi det. Paulus har noen fine ord om dette:

(...) Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere. Når vi nå er blitt rettferdige ved Kristi blod, hvor mye mer skal vi ikke da gjennom ham bli frelst fra vreden! For mens vi ennå var Guds fiender, ble vi forsonet med ham ved hans Sønns død. Når vi nå er forsonet, hvor mye mer skal vi ikke da bli frelst ved hans liv! (Rom 5, 8-10)

Jesus kommer til oss, som er fulle av grådighet, forakt, misunnelse, gjerrighet, begjær, sinne. Han ser oss. Han elsker oss. Han tilbyr oss tilgivelse for alle syndene, så vi kan være med Gud. I kjærlighet. I evighet. Helt gratis.

mewithoutYou har en julesang. Den handler også om at frelsen er gratis:

A Stick, a Carrot & String (Klikk her før å høre den på Grooveshark)

The Horse's hay beneath His head our Lord was born to a manger bed, that all whose wells run dry could drink of His supply.

To keep Him warm the Sheep drew near, so grateful for His coming here: You come with news of grace, come to take my place!

The Donkey whispered in His ear: Child, in thirty-some-odd years, You'll ride someone who looks like me (untriumphantly).

While the Cardinals warbled a joyful song: He'll make right what man made wrong, bringing low the hills, that the valleys might be filled!

Then Child, asked the birds, well, aren't they lovely words we sing?

The tiny Baby lay there without saying anything.

At a distance stood a mangy Goat with a crooked teeth and a matted coat, weary eyes and worn, chipped & twisted horns.

Thinking: Maybe I'll make friends some day with the Cows in the pens and the Rambouillet, but for now I'll keep away - I got nothin' smart to say.

But there's a sign on the barn in the Cabbagetown: WHEN THE RAIN PICKS UP AND THE SUN GOES DOWN, SINNERS, COME INSIDE!

WITH NO MONEY, COME AND BUY.

NO CLEVER TALK NOR GIFT TO BRING REQUIRES OUR LOWLY, LOVELY KING.

COME YOU EMPTYHANDED, YOU DON'T NEED ANYTHING.

And the night was cool and clear as glass with the sneaking Snake in the garden grass, as Deep cried out to Deep, the Disciples fast asleep.

And the snake perked up when he heard You ask: if You're willing that this cup might pass we could find our way back home, maybe start a family all our own...but does not the Father guide the Son?

Not my will but Yours be done!

What else here to do?

What else me but You???

And the snake who'd held the world, a stick, a carrot and a string, was crushed beneath the Foot of Your not wanting anything.

***

Tidenes beste julegave. Det er bare å ta imot.

Uganda i bilder

2009-12-20T14:14:00.008+01:00

Jeg er tilbake. Denne gangen er jeg tilbake fra Uganda. Ikke til Uganda.

Det er fint å være tilbake faktisk. Mens jeg var "der nede" fant jeg ut noe bra. Jeg er veldig glad i Uganda. Men jeg er enda litt mer glad i Norge. Hvorfor? Hmm. Kanskje fordi det er her jeg hører til. Fordi det er denne kulturen jeg virkelig forstår. Og fordi det er masse jeg setter pris på med landet mitt. Snøen. Havet. Den friske lufta. Alle de gode vennene mine. Velferdssystemet, med veier uten hull, minstelønnsordninger, gratis utdanning og gode sykehus til de som trenger det.

Jeg takker Gud for Norge. Og jeg takker Gud for Uganda.

Overskriften lover bilder. Her kommer de. Først fra Uncle Sams hus (4. desember), der jeg bodde de første nettene:

Lunch på kontoret (4. desember):

Miriam, som jeg jobbet sammen med på STEM, stakk innom. Hun jobber med Navigatørene nå.

Uncle Sam spiser posho og beans. Denne Uncle Sam er forresten ikke han samme som peker på deg og sier at han vil du skal begynne i den amerikanske hæren. Dette er Uncle Sam som var sjefen min da jeg jobbet i Uganda. I Uganda kaller man gjerne sjefer for "uncle".

Den første lørdagen (5. desember) ble jeg med på en FOCUS Associates get-together. Tror det var det de kalte det. Vi dro i alle fall til Entebbe, nær Victoriasjøen for å spise, prate, leke, kose oss og høre litt om FOCUS sitt arbeid. Noen bilder fra turen:

Torkel og Faith. Torkel er en av de tre norske som er i Uganda med Focus nå.

Malene og Marie er de to andre som er i Uganda med Focus. Marie er faktisk dattera til Henning Iversen, som er lærer på Nordhordland Folkehøgskule. Det var litt morsomt. Jeg hadde forresten aldri søkt på Hald hvis det ikke var for erfaringene jeg fikk på Nordhordland, med skolelaget vi hadde der. "Hands up" kalte vi det. Litt teit navn. Men bra arbeid. Folkehøgskole er bra. Hald er også bra. Det anbefales.

Justine og Julius. Justine var med på STEM samtidig som meg. Julius var med i det studentlaget jeg jobbet med da jeg var med på STEM. Nå er han med i STEM. Hva er STEM, spør du? Det kan du lese om her i et blogginlegg fra 2007.

En av lekene på get-togetheren var ganske enkelt løping:

En mer avansert versjon var da folk skulle binde sammen føttene før de løp. Sentson brydde seg ikke om det, og kunne løpe lett og ledig forbi Malene og Prince.

Alice, kona til Sam var høygravid da jeg kom. Likevel tok hun seg bryet med å rydde i en bod i huset sitt. Der fant hun masse graduation gowns (7. desember). Hva heter det på norsk? Jeg vet ikke i alle fall.

Og ja, hvis du lurte, så fødte Alice mens jeg var i Uganda. De fikk en liten jente. Hun har fem navn. Jeg husker at ett av de var Faith, og ett betydde nåde på Sam sitt lokale ugandiske språk. Mer husker jeg ikke.

Etter noen dager hos Sam dro jeg til vertsfamilien min for å bo der. Benji, lillebroren min, så akkurat ut som før, bare at han hadde strekt seg som en seigmann. Høyere og tynnere. Og nå hadde han lært seg å lage veldig gode papirfly, og han hadde rukket å bli fem år gammel. Her er noen bilder av han (8. desember):

Så det var litt bilder. Det kommer flere. Jeg bare blogger de litt i puljer. Du kan i alle fall vente deg bilder fra barneprosjektets julefest og fra en fototur jeg hadde med Joel. Og kanskje litt til. Det nye oppsettet for å legge inn bilder i Blogger er forresten forferdelig dårlig. Derfor kan ting se litt ustrukturert ut her. Beklager.

Guds fred.

Snakkes!

Tilbake

2009-12-04T14:19:00.000+01:00

Jeg er i Uganda igjen. To dager har jeg vaert her. Naa sitter jeg paa en nettkafe i Kalerwe. Jeg har masse tid igjen paa internett. Det virka litt fortere enn jeg hadde trodd. Og jeg hadde visst ikke saa masse jeg skulle ordne likevel. Saa da sitter jeg her og plaprer litt. Les det om du vil:)

Jeg har liksom saa god tid hele tida. Og det er deilig, etter noen uker med stress. Eksamener. Styremoeter. Flere styremoeter. Ting som maa ordnes. Pa torsdag for en uke siden var jeg saa sliten at jeg skalv paa hendene. Natta foer jeg dro sov jeg bare en time. Men her gaar alt langsomt. Det er ingenting aa stresse over.

I gaar kveld sa jeg til Uncle Sam, som jeg bor hos de foerste dagene: "You know what? Something I realise that I miss from Uganda, is to just sit down with friends, doing absolutely nothing."

Allan ringte meg nettopp.

Allan: "Are you still at FOCUS?"

Meg: "I'm at an internet cafe in Kalerwe. It's called ark.net. It's close to Total, the gas station and Stanbic."
Allan: "Ok, I'll see you there."

Det er godt aa treffe venner igjen. Joel sitter her paa nettkafeen sammen med meg. I gaar hang jeg ogsaa med han. Vi drakk et glass passion juice paa en kafe i Wandegeya. Saa dro vi hjem til han. Snakka sammen. Spilte gitar. Det vil si: Joel spilte gitar. Han hadde laget en sang om Kampala. "Kampala, Kampala. Children in the streets yelling 'Mzungu, bye bye!' Watch out for that cow!" Greit. Jeg husker ikke teksten helt. Men den var morsom.

Jeg trives. Men det er jo litt rart aa vaere he igjen. Aa forstaa hvor rik jeg er. Aa proeve aa rekke over alle jeg vil moete. Jeg har ikke vaert hos vertsfamilien ennaa. Men snart. Paa soendag sannsynligvis. Jeg har prata med de paa telefonen. Er litt greiere aa ringe de herfra, hvor det ikke koster 16 kroner i minuttet.

Hmm. Naa plaprer jeg igjen. Da maa jeg komme med noen visdomsord til slutt:

"Love without courage and wisdom is sentimentality, as with the ordinary church member. Courage without love and wisdom is foolhardiness, as with the ordinary soldier. Wisdom without love and courage is cowardice, as with the ordinary intellectual. But the one who has love, courage and wisdom moves the world."

Ammon Hennacy
(Catholic activist, 1893-1970)

Forresten er jeg i Udganda fram til 16. desember. Kommer til Oslo 17. desember paa morgenen. Du kan naa meg paa +256784440676

Hva handler jula om for deg?

2009-11-29T09:36:00.000+01:00

Svakhet

2009-11-17T13:07:00.006+01:00

Mennesker ønsker å være sterke. Vi ønsker å klare ting selv. Vi legger planer. Vi vet hvor vi vil. Vi vil være sjef i vårt eget liv.

Paulus skrev noen fine ord om svakhet i et brev til menigheten i Korint. Han har en plage, "en en torn i kroppen". Tre ganger har Paulus bedt om å få fjernet plagen. Men Gud har ikke tatt den bort. Smerten skal hindre Paulus i å bli hovmodig. Hvordan reagerer han på det? Se her:

Tre ganger ba jeg Herren om at den måtte bli tatt fra meg, men han svarte: «Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet.» Derfor vil jeg helst være stolt av mine svakheter, for at Kristi kraft kan ta bolig i meg. Og derfor er jeg fylt av glede når jeg for Kristi skyld er svak, blir mishandlet, er i nød, forfølgelser og vanskeligheter. For når jeg er svak, da er jeg sterk. (2. Kor 12)

I utgangspunktet kan dette høres vondt ut. Vi ønsker å være sterke. Vi vil ikke bli forfulgt. Vi vil være herre i eget liv. Men Paulus er fylt med glede over sin svakhet.

Bandet mewithoutYou har skrevet en nydelig sang om det å gi slipp på egen styrke. Her er siste del av den:

Come, Tortoise, standing still -- go, Hummingbird, my will
Come, Tortoise, stumbling blind -- go, Hummingbird, my eyes
Come Tortoise, empty hands -- go, Hummingbird, my plan
Come Tortoise undefined -- go, Hummingbird, my mind
Come, Tortoise, letting go -- go, Hummingbird, 'I know'
Come, Tortoise, come and die -- go, Hummingbird, my I

Oh... goodbye, I! Goodbye, I! Bye, bye, bye

Når mewithoutYou synger "Goodbye, I!" synger de det med glede.

Har du prøvd å virkelig gi slipp på din egen styrke? Har du prøvd å sette all din lit til Gud?

Det finnes ikke noe mer skremmende. Men det finnes heller ikke noe mer befriende og godt.

For når jeg er svak, er jeg sterk. Når jeg er svak kan Kristi kraft ta bolig i meg.

Blomst

2009-11-10T13:57:00.002+01:00

Jeg lærer illustrater på skolen. Det er nesten kulere enn paint:

Eksamen og digitale analoge bilder

2009-11-09T16:49:00.002+01:00

Hei. Jeg ser at det er lenge siden jeg har blogget noen bilder. Så her er ett:

Det er en kladd til bakgrunnen til en webside jeg designer som eksamensoppgave i digitale bilder. Alle bildene er analoge. Men de er digitalt satt sammen.

Vi skal lage et utkast til websiden til en tenkt bedrift. Jeg tenker meg en fotobutikk som heter "analog.". Den skal selge brukte og nye analoge kameraer og film til å putte inni kameraene. Den skal tilby kurs i fotografi og mørkeromsarbeid. Den skal ha et mørkerom du kan leie billig. Den skal selge litteratur om foto. Den skal ha et lite galleri med bilder til inspirasjon. Kanskje skal den selge bilder også. Jeg vet vel ikke jeg. Jeg skal jo bare tenke meg den, så det finnes ingen grenser.

Jeg lager altså reklame. Og jeg er ikke glad i reklame. Noen ganger når jeg ser en fin reklame, tenker jeg at det er trist at kunstneren har brukt så masse energi på å lage reklame. Jeg liker ikke reklame. Men jeg får vel lage det likevel. Det hjelper litt at jeg skal reklamere for en butikk jeg skulle ønske at fantes.

Jeg skriver også en eksamen i Journalistiske metoder. Også den er en hjemmeeksamen. Jeg drøfter journalistisk objektivitet. Det er interessant. Men jeg får bare skrive 6000 tegn, inkludert mellomrom. For noe tullball. Man får ikke skrevet noe vettugt om et så stort tema på under tre sider.

Eksamensprat. Sorry. Det var bilder jeg egentlig skulle legge ut. Her er fem ganske tilfeldig valgte bilder:

Her er Lego-byen vi har på loftet. Er ikke den kul? Hvis du har noe Lego du ikke bruker, vil jeg gjerne kjøpe eller få:)

Her er veggen på rommet mitt.

Her er Lisbeth og Helene. De matcher.

Her er to tøffe gutter utenfor Carlings.

Her er Kristian. Vi lagde bløtkake til Mikkelsmesse.

Så sånn er det.

Ny glød

2009-11-02T18:00:00.000+01:00

Jeg har vært på felleshelg på Hald Internasjonale Senter. Jeg har blitt inspirert.

First they ignore you.
Then they laugh at you.
Then they fight you.
Then you win.

(Mahatma Gandhi)

Klart vi kan forandre verden!

2009-10-19T19:38:00.000+02:00

Forsøk ikke å gripe Gud med din forstand.
Gud kan du bare nå med din kjærlighet.

Rastløshet og glede

2009-10-16T18:54:00.000+02:00

Kl. 14.00, sånn omtrent:

Jeg sitter i klasserommet. Vi har Digitale bilder. Nå har jeg sittet foran datamaskinen i snart seks timer. Ikke rart jeg blir rastløs. Vi har hatt pauser, selvfølgelig. Men likevel. Det går jo ikke an å bare sitte hele dagen. Beinet mitt rister opp og ned. Jeg prøvde å spille litt Tetris. Det hjalp en stund, men så ble jeg lei.

Jeg er rastløs. Men det er ikke bare fordi jeg sitter stille. Jeg er rastløs fordi jeg gleder meg. Jeg fikk nettopp mail fra Hald Internasjonale Senter. Nå er det bare to uker til jeg skal på reunion. Så utrolig mange fine folk å treffe. Folk fra mitt kull. Folk fra kullet før. Folk fra kullet etter. Hald bringer mange mennesker sammen. Og etterpå skal jeg hjem en tur. Treffe mamma. Treffe pappa. Treffe Åsmund. Og forhåpentligvis en del av vennene mine.

Når jeg er hjemme skal jeg dessuten ta vaksine. For i desember skal jeg til Uganda. Jeg gleder meg. Det er selvsagt.

Det som satte igang hele rastløsheten, var at jeg for noen få timer siden fant ut h (...)

Kl. 1945:

Jeg ble avbrutt. "Jeg kan høre at noen skriver mail," sa læreren. Det bråkte visst for mye fra tastaturet. Så jeg avsluttet. Ikke misforstå meg. Digitale bilder er ikke et kjedelig fag. Det er ikke derfor jeg satt og skreiv i timen. Det var bare det at læreren gikk gjennom noe i Photoshop jeg allerede kunne.

Nå sitter jeg hjemme. Jeg har gjort en av de tingene jeg hadde gledet meg til, men som jeg ikke rakk å nevne: cafetur med Margot og Hanne. Det var koselig. Og givende. Den gode samtalen og en kopp med chai latte.

Men ja, det som satte igang rastløsheten, var at jeg for en del timer siden fant ut hva jeg skulle skrive reportasjeoppgave om. For vi skal levere inn en reportasjeoppgave i Journalistiske metoder, som er det andre av de to fagene jeg har. Det er en fryktelig krevende sjanger, og jeg var litt bekymret for hvordan det hele skulle gå.

Men så kom idéen. Teknisk museum har Lego-festival i helga! Jeg skal på Lego-festival og skildre legoklosser legobygging og pur legoglede. Jeg skal intervjue ivrige legobyggere, ventende foreldre og ventende ektefeller. Jeg skal finne ut om legoens betydning, om lekens betydning for mennesket og om ideen bak denne fine festivalen. Merker jeg gleder meg så mye at det kan bli vanskelig å være balansert og objektiv.

Nå gleder jeg meg til å spise fiskekarbonader og dra på konsert etterpå.

Ha en fin kveld!

Alt kan sies med seks ord 7

2009-09-29T16:34:00.002+02:00

Skogen har bedre lesesal enn Høgskolen.

Love is like tape

2009-09-28T11:51:00.000+02:00

The tape of love!

2-16. desember

2009-09-21T23:47:00.000+02:00

Verdt hver eneste krone.

Alt kan sies med seks ord 6

2009-09-20T16:08:00.002+02:00

Vi sov i skogen i natt.

Valg og sånn

2009-09-15T12:35:00.001+02:00

Kremt.

Letta over at FRP og Høyre ikke fikk flertall.
Skuffa over at KrF gjorde det så dårlig.
Synes det er trist at Venstre mista så mange mandater. Ekstra trist at en av de som røyk var Sponheim. All creds til et parti som turte å stå på sitt, men ikke ble hørt.
Skuffa over at Rødt ikke fikk noen på Stortinget.
Skremt over at FRP fikk så mange stemmer.
Litt bekymret for hvordan neste Stortingsvalg skal gå.
Redd med tanke på neste kommunevalg. Tenk om Frp får styre Kristiansand?
Skuffa over at hele valgdebatten har blitt så polarisert. Det ble fremstilt som om valget stod mellom mørkeblått og illrødt? Og hvorfor blir Venstre og KrF satt i bås med Frp og Høyre? Tullball.

Savner en regjering som vil slette all illegitim u-landsgjeld så fort som bare mulig. En regjering som tar klimakrisa på alvor, og skjønner at den er nettopp det: en krise. En regjering som bygger ut kollektivsystemet. En regjering som minsker forskjellen mellom fattige og rike, både i Norge og ellers i verden. En regjering som vil investere oljefondet i utviklingsprosjekter. En regjering som setter menneskeverdet i fokus, og kjemper mot sorteringssamfunnet - der vi tar abort hvis fosteret ikke er perfekt og vil hjelpe gamle til å dø fordi de har det vondt (les: er ensomme). En regjering som skjønner at vi må ta imot flere asylsøkere. En regjering som oppfordrer, og legger til rette for, at vi skal redusere det enorme forbruket vi har her i landet. En regjering som setter livskvalitet foran levestandard.

Mest av alt savner jeg et folk som kan stemme frem noe sånt. Jeg savner et folk som jobber for en bedre verden. Jeg savner en Eirik Soldal som gjør en forskjell selv.

Værsågod. Her er en sang til ettertanke:

Audioslave - Hypnotize

Well if you set your mind upon it
I know that you can
You've got everything you wanted
You've done everything you planned
So let me make an offer
I'm only trying to help
You can make your load
Just a little lighter
All you got to do is share the wealth

[Chorus]
Oh no don't you keep your
Good luck to yourself
Oh no don't you keep your
Good luck to yourself

Well I know you got problems
I see it in your eyes
But if you want to live
To see the morning
Give it up to your brother
Or you'll get a suprise

[Chorus]
Oh no don't you keep your
Good luck to yourself
Oh no don't you keep your
Good luck to yourself

Well, it's time to see
You got to give or you're gonna recieve
It's time to see
You got to live if you wanna believe
You can be

2009-09-10T13:29:00.001+02:00

Da har jeg ordna litt på layouten.

Lysere. Mer farger. Ny banner.
Takk til Nicole som tok bildet.

Ha en fin dag!

Skattelette?

2009-08-31T14:56:00.002+02:00

Jeg sitter på skolen og leser pensum. Jeg prøver meg på monotasking: å bare gjøre en ting av gangen. Men nå leste jeg noe som jeg synes var så interessant at jeg ville dele det med deg.

"Skattelette er en metafor som har inngått som en helt normal del av språket. Metaforen forutsetter at skatten er noe tungt og belastende (det gode er alltid lett og oppe, det vonde og leie nede). Metaforen utelukker at skatten kan være noe positivt som gir grunnlaget for fellessatsinger i sammfunnet." (Handgaard 2008, s.139)

Er det ikke rart hvordan enkle metaforer i språket vårt kan styre hvordan vi tenker?

europa: bilder (2)

2009-08-20T17:59:00.005+02:00

europa: bilder (1)

2009-08-18T22:36:00.008+02:00

2009-08-10T16:32:00.001+02:00

ominja niet gripa i raka. slava Bogo!

europa: ord

2009-07-13T12:52:00.003+02:00

da har jeg vært på bilferie i europa med familien. først tok vi danskeferga til... ja, danmark selvfølgelig. jeg håpte på å treffe iselin eller kristin som jobber på danskeferga, men de traff jeg ikke. men jeg traff waldemar baltazar. det hadde jeg ikke ventet.

ruta ble omtrent slik:

1 natt i agerskov
2 netter i köln
2 netter i trier
3 netter i trouville
2 netter i paris
2 netter i amsterdam
1 natt i büdelsdorf
1 natt i aalborg
= 14 dager, eller netter om du vil

i köln var det en kjempestor kirke og veldig mange bladlus. de kom og satt seg på meg hele tida. jeg lurte litt på hva vitsen var med å bygge en så stor kirke. Jesus snakket jo alltid om at vi skal hjelpe de fattige. jeg tror ikke så mange fikk hjelp av at den kirka ble bygd. i köln var vi dessuten innom en platebutikk som hevdet å ha verdens største utvalg, men de hadde ingen av de to platene jeg var ute etter. jeg likte köln, for alle smilte der, og det så ut som de hadde så god tid.

trier var så varmt at jeg nesten må kle av meg bare av å tenke på det. der var det også masse bladlus, og jeg burde kanksje ikke gått med gul t-skjorte sånn at jeg så ut som en blomst. men det var ikke så farlig. for trier er tysklands eldste by (og den eldste byen i verden nord for alpene, tror jeg). karl marx ble født der, og det var likefør jeg kjøpte meg et nytt gammelt minox-kamera i en liten butikk.

trouville var en liten deilig by på normandiekysten. jeg bada, spilte beach ball med åsmund, pusta inn frisk sjøluft og ble litt solbrent på skuldrene. vi sjekka ut omaha beach og en gravplass for amerikanske soldater som døde under andre verdenskrig. det fikk meg aller mest til å tenke at krig er noe tull. visste du forresten at poisson betyr fisk? det er ikke farlig å spise poisson. trouville var kanskje mitt favorittsted på turen.

vi bodde et stykke fra sentrum av paris, og måtte kjøre en del t-bane. det gjorde ikke så mye. jeg og åsmund skulle gå helt til toppen av eiffeltårnet, men da vi kom halvveis var det ikke flere trapper. vi måtte ta heisen resten av veien. slappt... ellers så vi notre damme, triumfbuen og sjanselysse. nei. champs ellysse... elysses? jeg vet ikke. men vi gikk ikke i så mange trapper der.

amsterdam likte jeg veldig godt. jeg opplevde det ikke så stort som paris. for paris var litt stort og stress. i amsterdam spiste vi på hard rock café, og jeg trodde det var bare et sånn in-sted, men de hadde faktisk helt fantastisk mat, og det hadde jeg jo altså ikke trodd. også så vi på malerier på rijksmuseum. jeg var litt overraska over at ingen spurte om jeg ville kjøpe hasj, for det gjør de hele tiden i oslo. men jeg var visst bare på feil (=rett) sted.

men tilbake til mat. mat er viktig. vi spiste helt utrolig mye god mat på turen, og nå må jeg nesten begynne å trene litt mer og spise litt mindre, for jeg kan aldri tro at jeg ikke har lagt på meg på denne turen. jeg sykla noen minutter på ergometersykkelen før jeg dusja i stad. det er i alle fall en start. men nok om det.

eeh.. büdelsdorf. ja, det var egentlig bare et stoppested på veien hjem. der spiste vi gresk og handla på lidl. i danmark var agerskov et stopp på vei ned og aalborg et på vei hjem. der, i aalborg altså, var jeg helt sikkert på at jeg så mari, så jeg sendte henne en melding og spurte om hun var i aalborg, men det var hun ikke, for hun var i kristiansand. og nå er jeg hjemme. fin tur. veldig fin tur. og fint å være hjemme igjen. jeg har sett masse rart, spist masse godt, vært sammen med den fine familien min, kjørt veldig fort og lest masse bra. jeg har lest to bøker:

den uimotståelige revolusjonen vil jeg anbefale til absolutt alle! (ja, jeg bruker faktisk utropstegn her. jeg må det.)
idioten vil jeg anbefale til noen. men den er jeg heller ikke ferdig med å lese.

jeg traff forresten ingen på danskeferga hjem igjen heller.

The Fox, the Crow and the Cookie

2009-06-24T17:34:00.002+02:00

Vil du se den nye videoen til mewithoutYou?

Trykk her:

http://link.brightcove.com/services/player/bcpid3737074001?bctid=26749119001

De passer ikke inn

2009-06-16T10:53:00.003+02:00

Mange steder i Afrika ble tvillingbarn, i alle fall før, men kanskje også nå, satt ut i skogen for å dø. De betydde uflaks for familen.

I Nepal kaster folk stein på psykisk utviklingshemmede. De er kasteløse. De fortjener ikke bedre.

I Tyskland ble 6 millioner jøder og 6 millioner andre minoriteter drept. De passet ikke inn i det ariske riket.

Mennesker hater. Mennesker dreper. Mennesker rensker ut de som ikke passer inn. Men ikke her i Norge vel?

Jo.

I Norge i dag tar man fostervannsprøver på gravide, så man blant annet kan finne ut om barnet har Downs syndrom. Av de som blir oppdaget blir 80% av barna med downs drept før de blir født.

Er det bedre å renske ut mennesker med downs, enn mennesker med jødisk blod?

Ketchup

2009-06-09T21:41:00.001+02:00

ketchup el. ketsjup -en (gj eng. fra malayisk, opph kinesisk) krydret tomatsaus

Oda

2009-06-06T14:44:00.004+02:00

... har flyttet ut. Nå er hun på ferie i Rwanda. Men snart skal hun til utlandet og studere medisin, så hun kan bli med i Leger uten genser. Jeg lurer litt på hvorfor de ikke bruker genser. Litt rart egentlig. Hva er galt med gensere liksom? Men det er jo deres valg. Det ligger sikkert noe lurt bak, så jeg skal ikke dømme dem for det. Nok om leger og gensere. Mer om Oda:

Oda er lekekameraten min. Vi later som vi ikke kjenner hverandre når vi møtes på busstoppet. Vi legger radioer under senga til Johannes, som slår seg på klokka tre på natta. Vi viser maten i munnen når ingen ser på. Vi spiller falaffel-games. Vi snakker om barna våre og ektefellens drikkeproblem når vi sitter på bussen. Vi setter på boyband-musikk ut av vinduet til kidsa som står og kliner utenfor huset.

Oda er hun som er så sabla flink til å etterligne sørlandsdialekt. Oda er hun som kommer med de spydige kommentaren. Oda er hun som er så fin å prate med om allting, for når det gjelder er kommentarene hennes langt fra spydige. Oda er hun som alltid ber meg kjøpe med noe godt fra butikken. Jeg kjøper aldri noe. Oda er hun som er dødssøt:

Sukk. Jeg kommer til å savne Oda.

Pause i eksamensskrivinga

2009-05-26T11:51:00.000+02:00

Hipp-hipp-hipp

2009-05-18T23:23:00.003+02:00

Hurra!

Hurra!

Hurra!

2009-05-18T10:48:00.004+02:00

"17. mai er den eneste dagen i året der nordmenn går ut og er hyggelige mot hverandre."
- Johannes Saxe

17. mai var en fin dag:
- Frokost i hagen med mange gjester.
- Jeg gikk rundt med gode venner i byen.
- Vi ropte "hipp hipp hipp hurra!" der ingen andre gjorde det.
- Jeg så kongen. Han vinket til meg.
- Mona og Senia gikk i toget. Vinke, vinke, vinke.
- Stor fin kristiansandsgjeng som stod og sang.
- Liten fin hald-gjeng som stod og sang med på andre siden av toget. Det var oss.
- To is. Trengte ikke mer enn det.
- To kjendiser til å skrive på kjendislista.
- Solskinn.
- En varm bunad.
- En hel pølse og en halv napoleonskake i misjonssalen.
- Janki var der!
- Etterpå traff vi en ugander som Kristin kjente. Ogambaki?
- Traff mange andre fine folk i løpet av dagen.
- Lekte med to små barn på bussen. Hun ene hadde en bamse, og hun andre hadde et sverd.
- Gudstjeneste og grilling på Bjølsen.
- Hjem igjen. Slutten av "Notting Hill" i sofaen.
- "Ice road truckers." Morsomt i ti minutter. Så ble det kjedelig.
- Prate til det ble seint.
- God natt.

Trøtt i dag. Skolearbeid venter. Æsj.

Men det ordner seg:)

De fine jentene i Solkroken

2009-05-10T13:24:00.007+02:00

Iselin, Hanne og Kristin:

(Dette er best i stor størrelse. Klikk på bildet, så forstørrer det seg)

Eksamenstid.

2009-04-30T16:59:00.004+02:00

En liten quiz:

Sprørsmål 1: Hva burde vi gjøre når det er eksamenstid?
Spørsmål 2: Hva gjør vi når det er eksamenstid?

Quizmaster Saxe

Fasit:
Svar 1: Lese til eksamen. Kjedelig...
Svar 2: Vi danser på taket!

http://www.facebook.com/album.php?aid=90802&id=602962656&l=9a7280216e

Min venn, Ole

2009-04-20T19:19:00.009+02:00

Dette er Ole.

Ole plukker blomster.

Ole venter på at hestene skal komme.

Ole gjør hærverk

Ole leser kart.

Ole tar seg en pause på benken.

Ole klatrer i fjellet.

Ole hugger trær...

... og klatrer i dem etterpå.

Ole spiser boller. To stykk!

Ole svømmer.

Ole driver med grafitti.

Ole gjemmer seg for politiet.

Ole har fått øye på en sjenert, men vakker, eldre andefrue.

Ole er svært betatt. Men fruen var opptatt, og kunne ikke bli med på date.

Ole spiller fotball med Eirik i stedet.

Ole og Mari venter på bussen.

Ole tar seg en havregrøt, etter en lang dag i skog og mark.

Ole er min venn.

Et lys i mørket

2009-04-14T23:11:00.008+02:00

Les dette blogginlegget. Vær så snill.

Under den siste krigen i Gaza døde ca 1300 mennesker i løpet av noen måneder. Tragisk.

I Den demokratiske republikken Kongo (DRC) dør nesten like mange hver dag på grunn av krig. 30.000-40.000 per måned kanskje. Og dette har foregått i mange år. Omtrent fire millioner har mistet livet i løpet av den lange konflikten. Fire millioner! Ufattelig.

Hva vet du om krigen i Kongo? Lite regner jeg med. Men hvorfor?

En lærer på skolen fortalte oss i en time at i løpet av en viss periode ble det trykt 3000 artikler om krigen i Gaza. I samme tidsperiode klarte de samme avisene bare å hoste opp 300 artikler om Kongo. Derfor.

Er palestinske menneskeliv verdt mer enn kongolesiske?

Men litt går det an å finne ut:

Regjeringen bestemte seg for å sjekke opp hva slags investeringer oljefondet hadde i Israel, så de kunne trekke seg ut av alt som spyttet penger inn i krigen. Bra.

KrF så dette, og spurte om ikke regjeringa kunne sjekke opp investeringene våre i Kongo også. Regjeringa svarte at "Nææh, det er en helt annen type konflikt. Vi sjekker ikke opp noe der." Sykt.

Så vidt jeg vet er Kongo et helt utrolig ressursrikt land. Det er fullt av gull, olje, diamanter og andre viktige mineraler. Og så vidt jeg tjener de militære grupperingene store penger på å selge disse råvarene til utlandet. Norge er kanskje med på å finansiere en av de verste konfliktene i verden. Så gidder vi ikke sjekke om vi gjør det en gang. Sykt, sykt, sykt.

Og hva gjør jeg? Jeg skriver et blogginnlegg. Nå. Etter å ha visst om dette i mange, mange uker. Jeg burde ha startet fakkeltog, ti ganger større enn de vi hadde for ofrene i Gaza. Jeg burde sendt brev til statsministeren og bedt han skjerpe seg. Utenriksministeren også. Og alle de andre ministerne. Men jeg gjør ikke det. Jeg skriver et lite blogginnlegg. To måneder for seint. Imens har over tusen mennesker blitt drept hver eneste dag, i en krig vi sannsynligvis kan gjøre en hel del for å stoppe. Dritt.

"Hvordan kunne vi la dette skje?" sa vi om Holocaust.
"Hvordan kunne vi la dette skje?" sa vi om folkemordet i Rwanda.Men vi lar det skje. Igjen og igjen. For vi har viktigere ting å ta oss til.

Det motsatte av kjærlighet er ikke hat.
Det motsatte av kjærlighet erlikegyldighet.

Tilgi meg Gud. Tilgi oss alle.

"Et lys i mørket" kalte jeg dette blogginlegget. Det ser vel mer mørkt enn lyst ut dette her. Men i dag leste jeg noe fint i Vårt Land. I en landsby i Øst-Kongo har en kristen hjelpeorganisasjon startet et nytt prosjekt: Bytt inn våpened ditt mot en symaskin, en sykkel eller 20 takplater. Ja, også får du en jobb i tillegg. Genialt.

Bildet er hentet fra Vårt Land sin artikkel.

" - Hele landsbyen møtte fram for å se våpnene bli ødelagt. Det var jubel og høy stemning. Endelig er det optimisme å spore i et område som i årevis har opplevd blodig konflikt, sier spesialrådgiver Hilde Solbakken i Utenriksdepartementet, som var til stede da starten på kampanjen ble markert til stor interesse fra lokale medier."

Det finnes håp.

Så må bare vi gjøre det vi kan. Send et brev til statsministeren. Fortell det jeg har skrevet her til noen andre. Finn ut mer om konflikten. Send en mail til redasjonen i avisen du leser, og be om å få vite hva som skjer i Kongo. Det har du rett til. Engasjer deg. Ikke bare la dette gå forbi!

I det minste be en bønn. For du hjelper ingen ved å bli apatisk.

Og gi gjerne en kommentar. Hva kan vi gjøre?

100!

2009-04-09T18:42:00.014+02:00

Når jeg logget på blogger.com i dag så profilen min sånn ut:

Og når snart trykker på , kommer "99 posts" til å være bytta ut med "100 post."

100 posts.

Hurra! Jeg har bloggejubileum!

Nå må det riktignok nevnes at 4 av de 100 innleggene er helt like, etter at en datamaskin på en nettkafé i Uganda ikke helt ville samarbeide. Så det er vel egentlig bare 96 forskjellige innlegg. Men likevel. 100 posts. Jubileum. Kult. Det må markeres!

Men hvordan? Kanskje med skrift i mange farger? Ja, garantert med skrift i mange farger. Også skulle jeg gjerne hatt et bilde som passet inn. Mads Eriksen pleier å lage feiringsstriper hver gang han runder hundre M-striper. Sånn som denne:

Men jeg kan jo ikke lage tegneseriestriper. Og jeg gidder ikke lage noe grafikk heller. Derfor velger jeg å bruke et bilde fra konfirmasjonen min, der jeg er i sentrum:

Hurra for meg!

Hmm... Ble det litt for mye? Det ble litt mye meg meg meg kanskje. Jaja, det får bare være. Jeg tar gjerne imot gratulasjonskommentarer:) Og kanskje en kommentar som sier hva DU har gjort i dag, så det ikke blir så meg-fiksert.

Ha en fin påske!

2009-04-03T20:06:00.003+02:00

Congratulations! You are visitor number 10 000! You won!

2009-03-30T18:11:00.006+02:00

Jeg vil gi Thor Haakon all den cred og props han fortjener. Han var nemlig gjest* nummer 10 000 på bloggen etter at jeg begynte å telle. Congratulations! You won your own blog post!

*(Eller, han gjennomførte vel egentlig bare opplastning nummer 10 000.)

Har du forresten lagt merke til at Thor Haakon ligner ganske mye på en av verdens kuleste tegneseriefigurer? Se her:

Så sånn var det! Heia Thor Haakon! Thor Haakon er kul og veldig bergensk. Gi han en high five hvis du treffer på han!

Raushet

2009-03-23T18:07:00.006+01:00

De siste søndagene i Bjølsen Misjonskirke har vi lært om raushet på gudstjenestene. Vi har knyttet raushet opp til de fem verdiene vi har i kirka vår. For vi ønsker å være:
- et raust tilbedende fellesskap, hvor vi lever for noe større enn oss selv.
- et raust gjestfritt fellesskap, hvor vi inkluderer mennesker.
- et raust sunt bibelsk fellesskap, hvor vi utvider vår kapasitet til å elske Gud og mennesker.
- et raust hjelpende fellesskap, hvor vi bruker våre naturlige talenter og gaver.
- et raust smittende fellesskap, hvor vi bryr oss om andre mennesker og deler troen på Jesus Kristus.

Raushet er en bra ting. Det er viktig å være raus, og det gjør godt å møte rause mennesker. Raushet. Raushet. Raushet. Det er et ord jeg har hørt mye de siste ukene. Jeg håper bare jeg, og resten av menigheten, klarer å leve ut dette ordet i handling.

Raushet er noe Bjølsen Misjonskirke satser på. I tillegg til talene har vi fått et bibelstudieopplegg for husgruppene som handler om raushet. Mange av oss i menigheten, inkludert meg, har til og med vært med å lage en film om raushet, hvor vi har delt våre tanker om det å være raus.

Filmen kan du se her:

Raushet from Hornedesign on Vimeo.

PS! Jeg er med i filmen, ja. Det er litt flaut å vise meg selv fram, men jeg gjør det likevel. Det er jo så mange andre som sier noe fint, så jeg har lyst å dele filmen med andre.

PS! PS! All ære til Eivind Horne som har filmet og klippet filmen. Hvis du vil se flere ting han har laget, besøk hjemmesiden hans: hornedesign.no

PS! PS! PS! Knut, fetteren min, har bursdag i dag. Gratulerer med dagen, Knut! Om 40 minutter skal jeg møte han, Tante Asbjørg, Onkel Tor og Christian. Vi skal ut og spise og feire. Jeg gleder meg:)

Tre fine ting

2009-03-15T13:59:00.003+01:00

Dette bildet tok jeg i dag. Jeg kan si tre fine ting ut fra dette bildet:

1. Jeg traff Jan Kristian i dag.
2. Jan Kristian og Cathrine er forlovet.
3. Sola skinner.

Så nå skal jeg bare ned på kjøkkenet og steike meg et par hamburgere, før jeg drar i kirka. I dag skal jeg styre projektor, så jeg må komme der en stund før, og gjøre alt klart.

Livet er godt!
Håper du også har en fin dag.

12 bilder

2009-03-05T18:25:00.010+01:00

7. januar: Pappa i godstolen min, med beina på puffen.

10. januar: Johannes is looking HOT.

17. januar: Torstein heller snø på Margrethe. Inger Johanne prøver helhjerta å stoppe han.

18. januar: Johannes spiller pommes frites-spillet vi fikk av Kristin til jul. Han taper. (Med vilje.)

24. januar: Åse Marie henger i trappa vår. Det er fint å ha naboer.

25. januar: Oda og Leonardo DiCaprio. Det er fint å ha drømmer.

31. januar: Vi spiller Brainstorm på svensk. Tom Eirik og Erlend sjekker ut svenske ord på Google. Ting heter ikke det samme på svensk som på norsk.

10. februar: Jeg forstyrrer Oda mens hun snakker i telefonen, studerer og drikker te.

12. februar: Vi dro på Golden Goal med klassen. Mathias og Drillo er bff<3

13. februar: Jeg har pynta veggen min. Tusen takk for bamsen Kristin (neida, ikke samme Kristin som i stad. Men det ser ut som kristiner er flinke til å gi gaver.)

21. februar: Kristin er søt i snøen.

21. februar: Vi spiser grøt og fenalår i Solkroken.

24. februar: Vi har pølseisbrusogkakeavslutningsfest for Ane. Fra venstre: Lisbeth, Kristin, Oda, Johannes, Espen, Margrethe, Ane, Kristian og jeg.

Alt kan sies med seks ord 5

2009-02-27T08:58:00.001+01:00

Hver dag blir fortiden mer uoversiktlig.

Kortfilmer

2009-02-21T11:54:00.006+01:00

Jeg tenkte jeg skulle finne litt inspirasjon til eksamensfilmen vi skal lage seinere i år, så jeg leita litt rundt etter kortfilmer på YouTube. Her er to utrolig sterke filmer jeg kom over:

Jeg er målløs. Og inspirert.

2009-02-20T15:22:00.005+01:00

hjemme hos oss i strømsveien har vi abonnement på tre forskjellige aviser. det er vårt land, dagens næringsliv og klassekampen. morsom kombinasjon, ikke sant? og i dag skulle jeg egentlig vært på tøyenbadet og svømt, for det gjør jeg hver fredag, men i går kveld kjente jeg at jeg begynte å bli litt forkjøla, og i dag morges kjente jeg at jeg var veldig trøtt og sliten. så jeg droppa det jo da, litt fordi jeg ikke ville bli syk, men sikkert mest fordi jeg ikke orket og gadd. og i går kveld hadde jeg besøk av erlend og mari, også spiste vi laks og båtpoteter og grønnsaker og sopp, som vi hadde i ovnen, også prata vi og koste oss og stekte vafler og så på napoleon dynamite. johannes ble også med på det, og lisbeth var der litt. og nå skal ane flytte fra oss om noen få dager, for hun skal flytte sammen med kjæresten sin, og det er jo fint for henne, men litt kjipt for oss, for vi kommer jo til å savne henne ikke sant. og hvem skal nå ta initiativ så ting blir gjort? ane har sånn autoritet. men det er ikke bare derfor vi kommer til å savne henne. vi kommer til å savne henne mest fordi hun er ane. og i dag var jeg og lisbeth på fretex, som ligger i gåavstand fra der vi bor, for å kjøpe glass og kopper og tallerkner, men vi fant ikke så mye vi ville ha, så vi får fikse det en annen dag på ikea eller noe. men vi kjøpte jo noen stetteglass og noen skåler og noen bøker. jeg kjøpte en liten en med sitater fra søren kierkegaard, og den kosta bare 10 kroner, og det er jo ikke så masse. etterpå gikk vi innom rema og der kjøpte jeg laks og te og reke- og krepssalat. jeg har lest litt pensum i dag, for det er fridagen min, eller egentlig studiedagen min, men jeg burde nok ha lest mer. så nå skal jeg sette meg ned og lese om tekstanalyse i en bok som heter metodebok for mediefag, og det er egentlig ganske interessant, selv om kanskje ikke du synes det høres sånn ut. her er et bilde av en apekatt:

og steike, nå ser jeg ut på nabohuset, og der henger det en istapp som helt sikkert er over tre meter lang. jeg tuller ikke. det må være den lengste istappen jeg har sett, men nå må jeg seriøst få satt i gang med den lesinga.

ha en fin dag da.

mewithoutYou

2009-02-05T14:40:00.004+01:00

...er et av mine favorittband for tida.

Så annerledes.
Så sært.
Så rått.
Så ærlig.

Jeg fikk plata "Catch for us the Foxes" til bursdagen min i sommer, og jeg har hørt så mye på den at jeg var redd jeg skulle høre den i stykker.

I dag fikk jeg en ny CD. "Brother. Sister." (Tusen takk, mamma og pappa.) Her er en smakebit fra den cd-en:

(Jeg hadde forresten ikke sett musikkvideoen før i dag. Fantastisk morsom!)

Under kan du også se et intervju med vokalisten, Aaron Weiss. Han deler sine tanker om hvorvidt bandet er til hans egen eller Guds ære, om sin utilstrekkelighet, om tilgivelse og om sangen Carousels, som handler om tomhet og meningsløshet. Uansett om du likte musikken eller ikke er dette intervjuet verdt en kikk.

Kjedeblogg?

2009-02-02T18:09:00.003+01:00

Jeg har blitt utfordret i en slags kjedeblogg. Det ligner litt på et kjedebrev. Men det sa hverken at jeg ville bli lottomillionær hvis jeg tok blogga det videre eller at jeg ville kræsje med en buss hvis jeg ikke gjorde det. Da er det jo greit.

Så her er min versjon:

Jeg fikk en utfordring av Helene:

- Gå til Mine Bilder/mapper
- Velg den 6. mappen
- Finn det 6. bildet
- Sett bildet på bloggen og skriv litt om det
- Inviter 6 nye og link til dem. Gi dem beskjed om utfordringen.

Her er altså bildet mitt. Det er tatt 23. August 2007, da jeg gikk på Hald Internasjonale Senter. Nagib fra Peru lærer seg norsk. Det ser ut til at Ragnhild prøver å hjelpe han. I bakgrunnen sitter Vegard og Jan Kristian og sysler med hvert sitt. Visste dere forresten at Jan Kristian er forlovet? Gratulerer Jan Kristian!

_____________

Så nå er det min tur til å utfordre noen andre.

Jeg utfordrer følgende:

Margot
Kathrine
Christer
Hanne
Iselin
Kevin

Jeg gir ikke beskjed, så dette blir kanksje heller en test på om dere leser bloggen min;)

Søndagstur

2009-01-23T12:08:00.008+01:00

Søndagstur er en fin norsk tradisjon. Det finnes unge mennesker i Norge som er bestemte på å opprettholde denne tradisjonen. På folkehøgskolen gikk jeg og Jostein tur hver eneste søndag, mellom frokost og middag. Da vi slutta på folkehøgskolen hadde vi et lite håp om at vi kunne fortsette denne tradisjonen. Søndagsturånden er sterk blant norsk ungdom, så dette gikk mye lettere enn forventet. Nå finnes det tre søndagsturgrupper, sprunget ut fra vår pionervirksomhet på Nordhordland FHS: en i Bergen, en i Oslo og en i Thailand.

Den gamle tradisjonen har dessuten blandet seg med det nye og hippe. Jeg tenker selvfølgelig på Facebook. Se gruppa SøndagsTur på Facebook ved å trykke her.

Her er noen bilder fra søndagsturen vår den 18. januar 2009. Mari, Kristin, Johannes, Eirik og jeg tok turen langs Akerselva, fra Grønland til Bjølsen.

Vi var alle fonøyde da turen var over, og vi kunne ta en pause hos Kristin på Bjølsen. Så dro Johannes og Mari hjem hver til sitt, mens jeg ble igjen og lagde en pomelett sammen med Kristin:

Så dro vi i kirka. Mari kom også dit. Det var fint. Det er alltid fint. Og Søndagstur er alltid fint. Vil du være med oss og gå på søndagstur? Du er hjertelig velkommen!

Til Kristin

2009-01-14T15:28:00.005+01:00

Hei Kristin. Nå kommer blogginnlegget du har spurt sånn etter. Ja, dette blogginnlegget er faktisk dedikert til deg. Tenk det:)

En dag på Hald

Den 4. januar dro jeg, Kjetil og Kristin til Hald Internasjonale Senter for å besøke årets gruppe internasjonale studenter, som var på infield. Vi bestemte oss for ikke å si fra til de på forhånd. I stedet dukket vi bare opp på gudstjenesten i Mandal kirke og overrasket dem der. Store smil og åpne øyne møtte oss fra de få vi kjente fra før. Det var forresten en helt fantastisk gudstjeneste. Masse bra musikk, fine salmer, tale fra en brasiliansk misjonær og de hellige tre konger i fantastiske kostymer. Vi var alle enige om at det var den beste gudstjenesten vi hadde vært på i Mandal kirke.

Cireni og Kjetil.

Kristin snakka med noen folk på kirketrappa, men kom etter at vi ropte høyt og lenge på henne.

Hald var pyntet til jul. Jesus i krybben i Jesuskroken!

Det ser nesten ut som julaften.

Jeg og Miriam er ikke fra hver vår kultur lenger. Jeg pleide å være hvit og norsk. Hun pleide å være svart og ugandisk. Nå er vi røde, og kommer fra Hald Internasjonale Senter:)

Årets internasjonale var veldig glade i å danse!

"Når det stormer, når det stormer, når det stormer rundt omkring..."

"Calypso, calypso, calyyyyps-o!"

Mat er godt:)

Vi var på Hald nesten hele dagen. Vi danset, prata, spiste, så film og koste oss glugg ihjel. Nå ser jeg en ny frukt av å ha gått på Hald. Jeg kan alltid vende tilbake. Det gjør ikke noe om jeg bare kjenner noen få av de som går der. Når vi har gått på Hald har vi noe til felles.

Også har jeg jo lært fra før at det ikke er så vanskelig å komme i kontakt med mennesker fra varme kulturer. Det fikk vi bekreftet til tusen! De internasjonale tok så godt imot oss! Etter bare noen timer følte jeg at jeg hadde kjent flere av de i mange år.

I bilen hjem satt vi bare og smilte og prata om hvor fantastisk det er at vi har gått på Hald. Jeg må nesten bruke muligheten til å si at jeg synes nettopp DU som leser dette skal ta et år på Hald. Det er ikke noen som har gitt meg i oppgave å fortelle om Hald så ofte jeg kan. Dette er ikke bare reklame. Jeg er helt ærlig. Hald er fantastisk, og jeg har lyst at flest mulig skal få ta del i den opplevelsen jeg har hatt.

Sjekk ut denne nye reklamefilmen om Hald Internasjonale Senter:

Virker det spennende? Selvfølgelig gjør det det. Derfor synes jeg du skal gå inn på www.hald.no for flere filmer og mer informasjon. Og sjekk gjerne ut min gode venn Hanne Alfsen sin blogg. Hun er i Thailand med Hald nå, og skriver masse spennende om hva hun opplever der.

Fornøyd nå Kristin?

2008

2009-01-10T17:59:00.003+01:00

Hei kjære lesere. Inspirert av Therese vil jeg nå oppsummere 2008 i listeform. Jeg utvikler ideen litt og tar året måned for måned:

Januar:
- Gikk inn i året med lovsang og bønn på en hvit strand i Zanzibar
- Var to dager i Kenya før vi ble evakuert fra opprørene
- Infield i Jinja, Uganda

Februar:
- Fototur med Joel i slummen
- Hadde min første undervisningstime på barneprosjektet
- Kræsja med en gris
- Besøk av pappa og Tor, og dro på Safari i Tanzania

Mars:
- Klippa håret i Uganda, og endte opp med å se ut som en Beatle.
- Var med i Afrostone sitt lovsangsteam på konferansen ”Supersonic Bombardment of the Holy Gospel”
- Var på FOCUS Uganda Mission Camp

April:
- Var involvert i en biljakt!
- Tok farvel med Uganda:(
- Sa hallo til Norge og Hald:)

Mai:
- Koste meg godt, og lærte masse på Hald
- Feiret 17. mai med venner i Bergen
- Spiste julemiddag med pinnekjøtt i helt feil måned.

Juni:
- Bestemte meg for ikke å kjøpe klær på et år
- Afrikansk aften på Hald
- Hald-dag på Hald
- Farvel til Hald og alle de gode vennene mine, med tårer i øynene og klump i halsen
- Begynte sommerjobben hos Fiskeeksperten Reinhartsen

Juli:
- Jobbet alt for mye
- Tredagers bryllup i Hardanger. Sindre og Jorunn ble ett!

August:
- Var endelig ferdig med å jobbe.
- Slappa av litt på hytta
- Var leder på LS (Lagets lederdager i nord)
- Begynte på Medier og kommunikasjon på HIO
- Flytta inn i Hald-kollektivet

September:
- Ble etter hvert en del av Bjølsen misjonskirke
- Feira bursdagen til Hanne med tur til Tusenfryd

Oktober:
- Lagde radioprogram om =Oslo på skolen
- Besøk av Kjetil og Hald-fest i Hald-huset

November:
- Så snø for første gang på et og et halvt år
- Leverte eksamensfilm
- Startet studentlag på HiO. Vi er en liten gruppe på tre stykker. (Kvalitet er langt viktigere enn kvantitet.)

Desember:
- Slitsom eksamensjobbing
- Spiste helt enorme mengder grøt
- Feiret jul med familien!

Et fint år. Tenk alt jeg har fått være med på! Og det er masse jeg ikke har fått med. (Som for eksempel de mange fine søndagsturene og alle de gode filmene jeg har sett på kino.) Jeg er utrolig takknemlig for alt jeg har opplevd. Gud være lovet! Amen.

Nyttårstur

2009-01-03T17:20:00.010+01:00

Forrige nyttårsaften feiret jeg på en hvit strand på Zanzibar. Nyttårsaften 2008/2009 feiret jeg på Hovden, sammen med Jostein, Jostein, Oddgeir, Lars, Simon, Eirik og Aleksander. Her er litt bilder fra turen:

30. desember 2008:

Vi fikk motorstopp på veien. Oddgeir påpeker at Mercedesen hans ikke er en vinterbil.

Lars sparte masse penger på en Dumle-is til bare 8kr. Den snille bensinstasjonmannen ringte falken, og gav Eirik en gratis kaffe.

Jeg gikk på do, og fant dette kule gamle skiltet. Jeg fulgte rådet.

Etter en stund kom Falken-mannen og spurte oss hva som var galt. Oddgeir sa at bilen ikke startet, og at han hadde prøvd på nytt for bare to minutter siden. Falken-mannen lente hånda på bilen og ba Oddgeir prøve igjen. Wroom-wroom. Så virka den igjen. Snakk om varme Snåsa-hender:P

Vi kom oss fram, kjøpte masse mat, tok en tur i badeland og dro tilbake til hytta og lagde lasagne.

Jostein er klar.

Eirik sender maisen.

Eirik danser, enten til Bjørn Eidsvåg eller Roland Cedermark. Det var de eneste to CD-ene vi hørte på. Bjørn Eidsvåg må ha snurra minst 15 ganger.

Selvportrett.

Jostein Bratland i et slag monopol.

Jeg og Eirik var på lag. Vi leda helt sykt fram til det var omtrent en time igjen av spillet. Vi hadde syv hoteller og nok av cash. Etter det husker jeg ikke så mye mer:P

31. desember 2008:

Oddgeir er ute.

Simon, Eirik, Jostein, Jostein, Orkel og Aleks. Disse dro i bakken, mens jeg og Lars ble hjemme og holdt varmen i kroppen og hytta.

Etter bakken spilte Simon og Aleks kinasjakk.

Lars og Aleks venter på festmiddagen på kvelden.

Hele gjengen. (Beklager blitsen. Oddgeir og Jostein ble litt uskarpe da jeg brukte 1.4 i blender)

God mat:) Indrefilet av svin, stekte grønnsaker, fløtegratinerte poteter, peppersaus og soppstuing. Nom-nom-nom-nom-nom!

1. januar 2009:

"20091"? Neida."2009!" Vi feiret med stjernerap og lavtflyvende fyrverkeri uten pinne.

Mafiaboss Fidje feirer med sigar.

Frokost med egg og bacon. Nam.

Fin tur. Fin gjeng. Skikkelig hyttekos:) Så dro vi hjem igjen. For mer informasjon, se novellen Simon skrev i Kåsi sin hyttebok. (For, ja, det var på Aleksander sin hytte vi var på.)

Jessør! Godt nyttår!

Romjulsbilder og romjulstanker

2008-12-26T18:15:00.015+01:00

Nå var julaften over. Det er andre juledag i dag. Jeg synes egentlig romjula er finere enn julaften, jeg. Det er nå jeg har tid til å slappe av og bare gjøre det jeg har lyst til. Og det er nå jeg har tid til å bruke julegavene mine.

Jeg fikk nytt objektiv til kameraet mitt! Sigma 30mm 1.4, for de som skjønner det. Ikke akkurat noen liten gave.Tusen takk til bestefar, mamma og pappa.

I går brukte jeg gaven min, og tok noen bilder:

På kvelden spilte vi Simpsons-monopol (som Åsmund fikk til jul) i nesten fem timer. Jeg vant ikke.

Det er fint med gaver. Men vi glemmer ofte den viktigste gaven vi har fått. Jesus ble født.

Det er en helt spesiell gave. For det er ganske stort at Gud forlot all sin herlighet i himmelen, for å bli født som en stakkarslig liten baby i en hule i Betlehem. Og tenk at Maria, som bare var en tenåringsjente, fikk holde Jesus i hendene. Jesus, som var til før noe annet var til, som hadde skapt både himmel og jord, som skulle ta på seg alle menneskenes skyld, holdt hun nå i hendene. Og hva betyr nå denne gaven, for dem som tar imot den? I Bibelen står dette skrevet om Jesus:

"Alle som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn - de som tror på hans navn. De er ikke født av kjøtt og blod, ikke av menneskers vilje og ikke av manns vilje, men av Gud." Johannes 1.12-13

Hvis vi tar imot gaven Jesus, får vi et nytt og evig liv - som Guds barn! Jeg skrev at jeg liker å bruke gavene mine i romjula. Vi kan "bruke" denne julegaven vår, Jesus, ved å være mer sammen med Han. Det er ikke noe som gleder han mer.

Til slutt vil jeg sitere julekortet jeg fikk av Kristin på lille julaften:

"En jul uten Jesus har ingen verdi -

det blir som en pakke med ingenting i!"

Noe å blogge

2008-12-22T22:54:00.003+01:00

Jeg ble plutselig fast bestemt på at jeg skulle blogge. Men jeg vet ikke helt hva det skulle vært? Jeg sjekker i arkivet etter et bilde.

Ingenting av interesse. Jeg har litt lite plass på dataen, så har ikke lagt inn bilder på en stund.

Jeg sjekker i minnekortet som står i dataen.

Der var det noe. Idyll i Hald-huset:

Grøtkos en dag i oktober. Lisbeth og Margrethe.

Kristin og jeg.

Hehe, også fant jeg et fint bilde i mappa "Rare bilder" på skrivebordet:

Kjetil på Hald. Tror det er Ane til venstre og Stine til høyre...

Men nå kom The Office på TV. Jess!

God jul!

Alt kan sies med seks ord 4

2008-12-14T21:20:00.001+01:00

En klementin. 27 steiner. First Price!

Alt kan sies med seks ord 3

2008-12-10T15:04:00.000+01:00

Det blir ikke fart uten adventsbart!

Mareritt?

2008-12-07T23:38:00.003+01:00

Jeg har vært hjemme en tur i helga, og sitter nå på bussen tilbake til Oslo. Her har de snille bussfolkene lagt ut aviser som passasjerene kan kose seg med. Jeg har plukket opp en avis jeg sjeldent leser. VG heter den.

Dagens førstesideoppslag har den skremmende overskriften: "Flere tusen i julebord-MARERITT". Jeg tenkte fort at nå har det skjedd noe fryktelig. Var det storbrann i julebordlokalene? Har noen gått amok med våpen? Har bygningen de var i falt sammen? Nei, da ville også ord som "DØDE", "DREPT" eller "MISTET LIVET" stått med store tykke bokstaver.

Men hvorfor var julebordet et mareritt da? Jeg fikk forklaringen i disse sjokkerende punktene på forsiden:

- Betalte for fri bar
- Tom for øl kl.19
- Tom for vin kl. 20
- Maten var kald

Ojsann! Dette var visst ganske ille likevel! Jeg skammer meg fortsatt over å ha tvilt på sakens alvor. Her har du en kortversjon av dramaet:

Gjestene (eller i mange av tilfellene arbeidsgiverne deres) hadde betalt 1520 kroner per billett til det gigantiske julebordet. Her skulle de få "gasse seg med julemat, drikkevarer og stjernespekket underholdning. På scenen underholdt blant annet Kurt Nilsen, Wenche Myhre, Kåre Conradi og Erlend Bratland."

Men festen ble ikke som forventet. "Kaos brøt ut da arrangøren gikk tom for drikkevarer. Flere gjester klagde dessuten over iskalde lokaler, kald mat og knuste poteter." Uttalensene fra julebordgjestene vitnet om grusomme opplevelser:

"Kålrabistappen, pinnekjøttet og ribben var god, selv om potetene var knuste. Resten var bare rot. Som kompensasjon for manglende drikkevarer fikk vi utdelt noe skvip som smakte jordbær og hjemmebrent."

"Vi fikk noe juice til blandevann. Opplegget er helt elendig. Det var helt kaos, og utrolig dårlig når vi har betalt så mye for det."

"Jeg har hatt én øl siden jeg kom her."

Stakkars folk. De fikk hverken tygge potetene selv, eller drikke seg fulle på øl. Hverken Kurt Nilsen eller Kåre Conradi kan vel lage god stemning i en slik situasjon? MARERITT er virkelig det rette ordet å bruke her!

Videre i artikkelen, som forresten gikk over to sider, står det at VG i løpet av lørdagskvelden fikk "flere telefoner og e-poster fra fortvilte julegalladeltagere som mener de ikke har fått det de betalte for."

I ekte journalistisk ånd tok VG ansvar, og ryddet forsida for mindre viktige ting, som borgerkrig i Kongo, kolerautbrudd i Zimbabwe og opptøyer i Bangkok. Denne saken fortjente all oppmerksomhet!

Jeg vil nå bruke muligheten til å takke VG for nok en gang å sette de viktige sakene i verden på dagsorden. For dette var virkelig et MARERITT som folk måtte få vite om! Jeg tar av meg hatten, og bukker dypt.

VG. Dagen er virkelig ikke den samme uten...

(PS. De hadde ikke internett på bussen, så jeg måtte legge ut innlegget seinere. Kanskje jeg skal tipse VG, så de kan skrive en nyhetsmelding om de forferdelige traumene jeg fikk av en fem timer lang busstur uten trådløst internett?)

He is not here, for He is risen, as He said!

2008-12-03T23:23:00.005+01:00

Men hvis Kristus ikke er stått opp, da er deres tro uten mening, og dere er fremdeles i deres synder. Da er også de fortapt som har sovnet inn i Kristus. Hvis vårt håp til Kristus bare gjelder for dette livet, er vi de ynkeligste av alle mennesker.
Men nå er jo Kristus stått opp fra de døde,
som førstegrøden av dem som er sovnet inn. (2. Kor 15.17-20)

Døden er oppslukt, seieren vunnet.

Død, hvor er din brodd?

Død, hvor er din seier?

(54-55)

Gå til 1 min og 40 sek, så slipper du all pratinga:)

Teksten til sangen:

Destroy this temple and in three days, I will raise it up.

Early Sunday morning, as the new day was dawning, came Mary Magdalene and the other Mary to the tomb. Behold, there was a great earthquake. For an angel descended from heaven, And rolled back the stone. His countenance was like lightning, and His raiment was as white as snow. And for fear of Him, the keepers did shake, and became as dead men. (And the angel answered) (and said unto the women and said...) Fear not, for I know that ye seek Jesus, who was crucified. He is not here, (why are you looking for the living amongst the dead), for He is risen, as He said. Come, see the place where the Lord lay.

Remember how He said while He was yet in Galilee, I'll rise... again.

Hallelujah. Amen.

(Fra Matteus 28 pluss litt andre bibelsteder)

Jeg får frysninger.

Alt kan sies med seks ord 2

2008-12-01T12:53:00.002+01:00

Eksamensjobbing. Hvem har stjålet motivasjonen min?

Bursdag

2008-11-14T18:11:00.007+01:00

Vi har det fint her i Strømsveien 159. Veldig fint. I går feiret vi bursdagen til Margrethe. Det så sånn ut:

Med bind for øynene ned trappa.

"Happy birthday to you!"

Wohoo!

Sjekk Ole Brumm-bursdagsduken!

Pinneis!

nom-nom-nom

Utblåsning av kakelys eller sært hippierituale?

Vi hadde det DØDSGØY!

...

(btw. Det bor to gutter i huset:

Eirik

Johannes

...

Vi er begge single. Rare greier.)

En fin tanke mens jeg ventet på t-banen

2008-11-11T10:50:00.007+01:00

En dag jeg og Lisbeth satt og ventet på t-banen kom to koselige gamle damer tassende inn på stasjonen. De gikk sakte forbi oss, mens de pratet med hverandre. Da de hadde gått langt nok bort til at de ikke kunne høre meg snakke, sa jeg med lav stemme:
- Du, Lisbeth. Tenk en dag, om mange, mange år, kommer jeg til å være gift med ei sånn gammel dame.

Alt kan sies med seks ord

2008-11-06T15:36:00.005+01:00

Jeg har hatt lyst å blogge mange ganger i det siste. Men vi har ikke hatt internett hjemme i Strømsveien, fordi routeren vår har gått i stykker. Det var i alle fall det mannen i telefonen sa til Ane. Derfor har jeg altså ikke blogga. Nå sitter jeg et datarom på Høgskolen, der routeren ikke har gått i stykker. Så da blir det blogg.

Hvor denne trangen til å blogge kommer fra vet jeg ikke helt. Er det et ekstremt behov for oppmerksomhet som styrer meg? Tror jeg kanskje at jeg kan forandre verden med blogginga mi? Gjør jeg det for andres skyld - så de kan få noe hyggelig å lese på? Flommer jeg sånn over av gode ideer, at jeg bare må dele dem med verden rundt meg? Er det en form for dagbok - skriver jeg bare for å få orden på tankene mine? Føler jeg meg mer som en del av verden når jeg er publisert på internett?

/Hva er egentlig formålet med denne bloggen?/

Jeg vet ikke. Men jeg har i alle fall veldig lyst å blogge. Og da gjør jeg det.

Når jeg ikke har blogget på lenge, har jeg vanskelig for å begrense meg. Det er så mye jeg har hatt lyst å dele i det siste, men jeg kan ikke si alt på en gang. Da blir det bare langt og slitsomt å lese. Det er mye greiere å lese noe som er kort. For eksempel seks ord. Dét er kort det.

Jeg leste en artikkel i Aftenposten for en stund siden, om tekster skrevet med seks ord. Jeg synes det var en fantastisk idé. Derfor blir dette kanskje en ny spalte i bloggen min: "Alt kan sies med seks ord". Men jeg vil ikke skrive hele livet mitt med seks ord, slik som folk gjorde i Aftenposten. Da blir det jo bare ett innlegg, også kan jeg legge ned bloggen min etterpå. Jeg vil heller skrive om små og store ting jeg oppplever i hverdagen.

Jeg hadde store planer om å skrive et slikt innlegg for et par uker siden. Det ville sett slik ut:

"Snø! Så vakkert! Lenge siden sist."

Så sånn er det. Hvorfor blogger du?